Tips og ideer

Når sjølbergeren blir syk

Når sjølbergeren blir syk – hva da? Med levende dyr og planter avhengig av ditt virke er det viktig å ha en plan for det uplanlagte. Her får du mine tips!

Ikke helt etter planen

Selv en sjølberger trenger av og til en pause fra hverdagen, å komme seg bort litt. Et spørsmål jeg ofte får når vi selv har vært på ferie, er hva vi gjør med dyrene våre når vi er bortreist. Forståelig nok, for det er ikke like enkelt å sette bort en gris som en kanarifugl.

Og hva vi faktisk gjør med dyrene våre når vi er på ferie?

Det kan du lese om HER

Ferie er nå så sin sak. Det er i de aller fleste tilfeller planlagt for og tilrettelagt. Gjerne er det gitt grundig opplæring i forkant av avreise, og man har forberedt seg best mulig for at avløseren skal ha det enklest mulig de dagene man selv er bortreist.

Men, hva når sjølbergeren blir syk? I skrivende stund ligger jeg på sofaen og har de siste dagene hatt trøbbel med gallesystemet. Det var ikke planlagt for, det skal være sikkert og visst. Inn og ut av sykehuset, smerter, uvisshet – og alt helt plutselig. Hva da?

Når sjølbergeren blir syk - hva da? 
På Fjellborg er sjølbergeren innlagt med trøbbel i galleveiene

Når sjølbergeren blir syk

Det er ikke første gang uforutsette ting dukker opp i livet. (Garantert ikke den siste heller!) Bare fordi man har dyr på bås og grønnsaker i hagen er man ikke fritatt for slikt. Hva gjør man da, når sjølbergeren blir syk?

Selv om det er aldri så tungt, så kommer man seg alltids ut og får fôret hønene selv om influensaen herjer i kroppen. Men, verre ting kan inntreffe, og det kommer jo gjerne kastet på en. For eksempel er det ingen som planlegger å skaffe seg et benbrudd eller å pådra seg et hjerteinfarkt. Da er det ikke like enkelt å se til det som skal holdes liv i – og senere holde liv i deg.

Da er det viktig å ha en plan!

Ikke for at du er hysterisk eller har en pessimistisk holdning til livet. Du skal ikke ha en plan fordi du alltid tror at all verdens ulykke rammer deg. Nei, du skal ha en plan for å være forberedt!

Grisunger Lotta Flotta

Når sjølbergeren blir syk må nemlig livet gå sin gang selv om du ikke har samme mulighet til å være delaktig i det som du pleier.

Legg planen!

Det er klart at det er litt forskjell på hvilke behov hver enkelt har når noe skjer. Om du er sjølberget på bare noen krydderurter som står i noen potter i vinduskarmen, så er kanskje ikke konsekvensene all verdens om du ikke har en dyptpløyende plan for dem. Dersom du derimot har lagt ned noen tusen på frø til en stor kjøkkenhage hvis formål er å holde deg med mat hele vinteren, så er det absolutt på sin plass. I sær om du har dyr!

Et frodig drivhus gir ekte drivhusglede
Når sjølbergeren blir syk - hva da?

Når du skal lage en plan, start med å kartlegge dine behov. Når sjølbergeren blir syk – hvilke områder i din drift er det mest kritisk for? Sett gjerne opp en prioritert liste, for det kan spille en rolle, avhengig av hva som skulle inntreffe og den tilgangen du har på hjelp i øyeblikket.

Siden, hva må gjøres for å dekke behovene? Er det vanning av tomatplanter? Fôring av kaniner? Skriv en liste over rutinene dine for hvert enkelt område (kjøkkenhage, drivhus, dyr, også videre) og ha den tilgjengelig. Ha den liggende på en fast plass som du enkelt kan vise andre til, gjerne utendørs slik at husnøkkel ikke må være tilgjengelig for å få tak i listen.

Hvem kan hjelpe deg? Når sjølbergeren blir syk er det lurt å ha ringelista klar! Bruk kontaktnettet ditt, og avklar hvem som er villig til og har mulighet til å stille som avløser på kort varsel. Sørg for at denne eller disse får nødvendig opplæring – når du er frisk. Husk også på å informere dem over hvor listene over rutiner er, for selv om de vet hva de skal gjøre kommer det alltid godt med å ha det skriftlig.

Hønsehold: Brahmaene får tørket mais

Også dyrene kan bli syke, og det reiser store spørsmål i små barnesinn.

Les mer HER

Når sjølbergeren blir syk finnes ingen garanti

Jeg har sjelden vært så glad for å ha hatt ungene med i fjøs og hønsegård som da jeg selv var nær ved å hogge fingeren av da jeg slaktet høner for halvannet år siden. Det at de var oppvokst der ute og hadde kjennskap til de daglige gjøremålene var helt avgjørende for at vi fikk det til å gå rundt her. Først den uken jeg var innlagt på sykehuset for intravenøs antibiotika og en operasjon. Siden da jeg av hensyn til infeksjonsfare i et åpent sår ikke kunne gjøre mine daglige plikter. De kunne hjelpe til!

Minneverdige øyeblikk:Nyoperert finger og pico vac. Elsk på den saken! Men det satte spor
Når sjølbergeren blir syk

Ja, så galt kan det gå.

Du kan lese om hva som skjedde HER

Hos oss er det ofte redningen når sjølbergeren blir syk, for selv om det er jeg som har hovedansvaret for den biten av husholdningen, så er det flere som kan steppe inn når uhellet skjer. Ikke alle har den muligheten.

Veslebror og grisene

Likevel har også vi noen å tilkalle på kort varsel. Det er nemlig ingen garanti i seg selv at vi er flere i husholdningen. Det opplevde vi, for eksempel, da veslebonden lå på Ullevål en periode. Da var det ikke alltid mulig for oss å være hjemme hver dag.

Historien om veslebonden burde nesten være pensum for en hver; det er en påminnelse om hvor lite som skal til og hvor fort det kan gå.

Les den HER

Samarbeid

Jeg har ofte tenkt som så at jeg skulle ønske at alle jeg kjente med interesse for sjølberging bodde i samme bygd. Tenk for et samfunn!

Sånn er jo virkeligheten ikke bygget opp, men når du lager din plan for når sjølbergeren blir syk, så kan det være lurt å søke mot andre i din nærhet som deler din interesse. Samarbeid, rett og slett, og hver hverandres trygghet når det uplanlagte skjer.

Første skoledag, sensommer og hverdag: Å vanne i drivhuset er en del av hverdagen

Slik gjør vi det også i birøkt, både ved sykdom og ferieavvikling. Det er gull verdt, for selv om rutinene kanskje ikke er helt like så er den grunnleggende kunnskapen der. Akkurat som at hvem som helst ikke kan overta stellet av biene, er det heller ikke hvem som helst vi kan sette til å passe en gris. Uplanlagte ting kan skje også med den, og da må avløseren ha det som skal til for å håndtere det.

Å ha dyr krever at du tenker godt gjennom hvordan du håndterer de situasjonene du ikke ønsker også.

Se DETTE innlegget
Husmora
Når sjølbergeren blir syk

Jeg håper imidlertid ikke at disse tankene skremmer deg fra å være sjølberget – uansett i hvilken grad du er det eller ønsker å være det. Livet skjer, men stort sett følger det jo planen. Da ville det være synd å gå glipp av alt som er godt i det fordi at tanken på at noe som kan komme til å skje kanskje aldri blir realisert. Men, har du en plan, så har du én bekymring mindre når og dersom uhellet er ute.

Har du en plan for din sjølberging når livet ikke følger planen?

Vi hørs plutselig- hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics