-
Fiks ferdig enerbærdram
Forleden dag var jeg i matboden og hentet Norgesglasset med enerbærdram. Da hadde det stått og godtgjort seg i nesten tre uker, og det skulle jo vært silt av allerede for en uke siden, men etter alle solemerker var ingen skade skjedd. Om jeg bare hadde kunnet formidle lukt gjennom denne siden, så skulle dere fått kjenne på den reneste skogsparfyme. Den lukten som slo i mot meg da jeg åpnet lokket på Norgesglasset, var nemlig bare himmelsk! Den sterke dunsten som sprit gjerne kan ha, var erstattet med en deilig aroma av skog og enerbær, og hadde bare et hint av alkohol i seg. Prosentsatsen er selvsagt den samme, men…
-
Enerbær: Deilig krydder
Mens enerbærdrammen står og godgjør seg nede i matboden, er det i mellomtiden mye annet godt enerbærene kan puttes i. Enerbærene er et godt krydder, og de gir en god, særegen smak som – etter min mening – virkelig setter prikken over i’en i et godt måltid. Her hos oss brukes de særlig mye i gryteretter, og spesielt i viltgryter gjør de seg skikkelig godt. Men, før enerbærene brukes som krydder, er det en god idé å tørke dem! Har du en urtetørker kan den godt brukes, men fordi bærene er så bittesmå og gjerne triller ned i mellom brettene i tørkeren, så er nok det absolutt beste å bruke varmluftsfunksjonen i stekeovnen.…
-
Enerbær: Dram
Da husbonden var på sensurerttur til Krakow sist helg, så var han så skjønn at han tenkte på meg som satt igjen her hjemme, husmora. Derfor gjorde han som de fleste andre menn gjør, når de i siste lita kommer på at de skulle «hatt en liten ting til kjerringa»: Han stakk innom TaxFree’n på vei hjem. Elskverdig! Han vet jo hvor glad jeg er i vin og Vodka og sånne ting, jeg som drakk et glass vin i påska i fjor! Neida. Stakkars husbonden. Han hadde fått handlelapp før han dro hjemmefra, faktisk. «Kjøp Vodka!» Og pliktoppfyllende som han er, kom han hjem med to flasker til husmora si, som…
-
Blå kongler
I ledige stunder har jeg i løpet av sensommeren og så langt vi har kommet ut på høsten, tatt med meg en kopp og høstet enerbær. Det er ikke akkurat den mest takknemlige jobben, men likevel er det så verdt all tiden, alle stikkene og au’ene. Disse små, blå konglene – ja, for det er faktisk det de er – får jeg bare mer og mer sansen for, jo mer jeg tar i bruk. Vi har ganske mye ener i området her, men det har variert hvor mye det har vært av bær på dem fra år til år. Riktignok bruker bærene litt tid på å modnes; det første året…
