Blå kongler

I ledige stunder har jeg i løpet av sensommeren og så langt vi har kommet ut på høsten, tatt med meg en kopp og høstet enerbær. Det er ikke akkurat den mest takknemlige jobben, men likevel er det så verdt all tiden, alle stikkene og au’ene. Disse små, blå konglene – ja, for det er faktisk det de er – får jeg bare mer og mer sansen for, jo mer jeg tar i bruk.

Vi har ganske mye ener i området her, men det har variert hvor mye det har vært av bær på dem fra år til år. Riktignok bruker bærene litt tid på å modnes; det første året er de grønne, mens de først i år to antar den mørkeblå fargen som viser at bæret er modent, og klart til høsting. Likevel har jeg altså erfart at mengden modne bær kan variere fra år til år, så når jeg nå har funnet noen busker med masse blått, har jeg sørget for å få i hus så mye som mulig.

Litt avhengig av terrenget rundt busken, så har man i all hovedsak to alternativer for hvordan man kan gå frem for å høste bærene. Det minst smertefulle er å legge et hvitt klede på bakken under busken, og slå lett på den med en kvist eller liknende. Da faller de modne bærene ned på kledet, og du kan plukke dem opp raskt og enkelt. Men, det er jo ikke alltid at det enkleste er det… enkleste. Innimellom er det faktisk et bedre egnet alternativ å bare plukke dem rett av busken, bær for bær. Det er den metoden jeg har benyttet mest i år, siden de buskene jeg har funnet med modne bær, har stått i litt ugreit terreng med tanke på et klede. Om det stikker og gjør vondt? Absolutt! Om man vender seg til smerten? Kremt.

Enerbær kan man egentlig høste året rundt, men det er liksom rart med det når man først er i modus for matauk. Fordelen er jo at det ikke blir en innhøstingsjobb med tidspress, slik som med så mye annet. Dermed kan man høste litt nå og da, og gjøre det når man har tid og ork. Jeg har vært ute og høstet litt senest i dag, og fant fort ut at det var en fin jobb for en med ikke altfor god helse; jeg kunne jo stå oppreist og arbeide uten de altfor store belastningene!

De neste par innleggene her på Hverdagen på Fjellborg kommer også til å ta for seg litt om enerbær, så har du lyst til «å henge med i timen», kan du ta med deg en kopp og gå på enerbærjakt. Jeg tror ganske sikkert at du i løpet av vinteren vil tenke at det var verdt innsatsen og au’ene. Du får fylle koppen, også blogges vi!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?