Rabarbrasuppe
Rabarbraen er i sesong og i dag står rabarbrasuppe på menyen i Prosjekt Henriette. Enkel og rask hverdagsdessert, men: Er den god?
Har du oppskrift?
Før 17.mai fikk jeg en hyggelig e-post fra en leser som hadde laget plommegrøt og som nå lurte på om det var hjelp å få til en rabarbrasuppe. Håpet var å kunne servere det til barn og barnebarn på 17.mai. Jeg sa, som sant var, at det har jeg aldri laget før, men var behjelpelig med å finne en oppskrift. Hvor da? I Stor Kokebok, selvsagt.
Fikk du lyst på plommegrøt nå?
Oppskrift finner du HER
Da er det kanskje ikke overraskende at rabarbrasuppe måtte havne på menyen også i Prosjekt Henriette. Jeg kan jo ikke godt finne på å dele oppskrifter fra Stor Kokebok uten selv å gi dem en sjanse!
Dessuten så er jo rabarbra i sesong, og her på Fjellborg har vi så mye at det ikke er noen grunn til å være gjerrig. Dermed ble det rabarbrasuppe til dessert også på Fjellborg. Ikke på 17.mai, men noen dager senere.
Det fine med fruktgrøter og -supper (selv om rabarbra er en grønnsak) er at de er både enkle og allsidige. Med andre ord: Like godt til både hverdag og fest. Personlig foretrekker jeg imidlertid denne typer dessert til hverdags, nettopp for at de er så enkle.
Jordbærgrøt faller inn under samme kategori og den smaker aldeles nydelig!
Oppskrift finner du HER
Rabarbrasuppe
Du trenger
½ kg. stilker
2 ½ l. vann
ca. ¼ kg. sukker
40 gr. potetesmel
2 eggeplommer
Slik lager du rabarbrasuppe
Rens stilkene, skjær dem op og kok dem i vannet i en halv time. Siles, settes over igjen, og når det koker, vispes melet, som er utrørt i 1 dcl. koldt vann i. Eggeplommene vispes stive med sukkeret, og den kokende suppe vispes heri. Spar eggeplommene, om du vil.
Noen bemerkninger
Først og fremst: Rabarbrasuppe var en innmari lettvint dessert å lage. Den største jobben var å skrelle og å kutte rabarbraen. Resten tok jeg bare innimellom mens jeg ellers lagde middagen.
Det var imidlertid et par ting jeg reagerte litt på. Det ene var avsilingen. Jeg silte av alt vannet, men neste gang vil jeg nok holde igjen noe. Da jeg fikk rørt i potetmelet, ble suppa nemlig mer grøt enn suppe! Det kan jo tenkes å ha vært Henriette Schønberg Erkens mening også, det, men da jeg i tillegg fikk i eggedosisen, ble det en veldig tjukk materie.
Ja, og apropos eggedosisen, så var nok en kvart kilo sukker på to eggeplommer litt vel mye. Det ble liksom aldri riktig eggedosis. Jeg måtte rett og slett jukse i litt hvite for å få det hele til i det minste å likne eggedosis. Vanligvis syns jeg heller ikke at fru Schønberg Erken er så raus med sukkeret, men i rabarbrasuppe ble det litt i overkant. Jeg tar imidlertid høyde for at det kan skyldes mer rabarbraen enn oppskriften.
Var rabarbrasuppe godt?
Så gjenstår jo bare det store spørsmålet, da: Var rabarbrasuppe godt?
Selve grunntanken bak Prosjekt Henriette er jo å se hvorvidt oppskriftene i Stor Kokebok har tålt tidens tann. Min utgave er fra 1932, og mye har skjedd på kjøkkenet siden den gang. Både rent praktisk, men også hva matvanene våre gjelder.
Prosjekt Henriette har rullet og gått siden januar 2023.
Bli kjent med bakgrunnen for prosjektet HER
Rabarbrasuppe bør absolutt ikke gå i glemmeboken. Rett nok var det bred enighet rundt bordet i at den ble litt tam alene, men med jordbær ved siden av ble det raskt noe annet. Hadde jeg hatt noen småkaker tilgjengelig, hadde jeg nok servert de attåt også. Pumpernikler eller kanelkaker tipper jeg hadde vært midt i blinken!
Stor Kokebok har enda to oppskrifter på rabarbrasuppe i registeret. Mens rabarbraene fortsatt står så fint i kjøkkenhagen, skal jeg passe på å prøve ut de andre oppskriftene også. Er det en som skiller seg spesielt ut på smak? Eller er det hipp som happ? Følg Prosjekt Henriette videre de neste ukene, så skal vi finne ut av det.
Mer sulten på rabarbra?
Sjekk ut DETTE
Og er du redd for å gå glipp av det? Husk at du kan abonnere på Hverdagen på Fjellborg via e-post eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed med det samme nye innlegg publiseres her på siden.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
8 Comments
Pingback:
Pingback:
Eva Høberg
Hei, så flott å presentere rabarbrasupper på rad og rekke. Mon tro om det kan være en misforståelse i denne oppskrifta fra Henriette? Å vispe eggehviter stive med sukker, er jo en kjent sak. Og når det står «spar plommene», vil jeg tro at det nettopp er ment å kun bruke eggehviten. Da blir det ingen eggedosis. Men du verden, så deilig eggedosis er, så hvorfor ikke lage rabarbraeggedosis, slik du har gjort!
Jeg ble iallefall inspirert til å prøve begge deler.
Camilla Skår
Det var et spennende innspill! For da jeg leste gjennom ingrediensene, så er det jo eggeplommer spesifikt som er nevnt, men det er mye sukker i forhold! Mon tro om det kan hende rett og slett er en liten korrekturfeil i oppskriften? Det er noen av dem, enda så grundig det er blitt meg fortalt at det ble gjort. For det gir helt mening det du skriver, sammen med min erfaring. Jeg måtte jo faktisk jukse i litt hvite for å få eggedosis av det! Nå vil jeg også prøve med marengs, selv om eggedosis er bælgodt! Og du? Så glad jeg er for at du legger igjen en kommentar om dette rett under innlegget, da får de som leser det etter deg også del i disse tankene! Fantastisk, takk <3
Eva Narten Høberg
Hei igjen. Jeg sjekket Henriettes oppskrift på rabarbrasuppe i «Kokebok med syltebok». Det stemmer nok at eggeplommer og sukker skal vispes, men ikke til eggedosis i den forstand, tror jeg. Tenker det er en måte å blande inn sukkeret i suppa. Men vannet skal IKKE siles av – det er rabarbrakjøttet som skal siles fra, slik at saften brukes videre i oppskrifta. Da trengs sukkeret – som tilsettes sammen med eggeplommene. Jeg tester dette i løpet av i pinsehelga! 😄👍
Camilla Skår
Haha, så jeg har rett og slett misforstått oppskriften? Jeg tenkte jo helt automatisk at vi skal spare rabarbraen fordi den er god! Men dette er egentlig et veldig artig poeng i Prosjekt Henriette, for oppskriftene er ikke alltid lette å forstå. Schønberg Erken tar utgangspunkt i at brukeren av kokeboka sitter på en helt annen kunnskap enn hva mange gjør i dag. Så, for en som aldri hadde laget rabarbrasuppe før denne, så var faktisk ikke hele oppskriften så selvsagt når hun har utelatt hva som faktisk skal siles vekk (!). Etter å ha laget den siste varianten kan det synes mer opplagt, men ikke på denne som var første ut. Riktignok tenkte jeg at vi silte bort mye godt ved å fjerne væsken også, og vurderte faktisk å beholde alt, men fulgte ordre og tenkte at rabarbraen er jo alltid med. Det viser jo for så vidt også hvor låst man blir i en tankegang fordi man bygger på annen kunnskap man har. Men dette er i grunnen ganske interessant, for dette er jo på ett av de punktene kokebøkene har endret seg nokså mye! Er det fordi kunnskapen har blitt dårligere blant folk flest? Mye forsvant med husmødrene og husmorskolene. Eller er det fordi man så at det trengtes bedre utforming av oppskrifter for at de skulle være anvendelige? Jeg skal jammen prøve denne én gang til og bruke den i et innlegg jeg har planlagt nettopp om denne tematikken! Haha, jeg lagde nok en fjerde oppskrift, jeg!
Eva Narten Høberg
Jeg synes det er sååå bra at du vil gjenskape og gi nytt liv til de gamle oppskriftene fra de riktig gode «husmorbøkene» gjennom prosjekt Henriette. Jeg tror du har et kjempepoeng i at vi har fjernet oss såpass fra grunnleggende matlaging at det blir ekstra vanskelig å tolke oppskrifter rett. Når det gjelder saftkoking – enten det er rips, rabarbra eller andre vekster, er det vanligste å sile fra plantekjøttet når safta er kokt ut. Men så har vi jo syltetøy, bærgrøter, kompotter og lignende, der kjøttet er med. Og for rabarbrasaft og-supper er det jo av og til det ene og av og til det andre. Så neimen er ikke dette så lett! Jeg synes du gjør en svært god jobb – og en hederlig og helhjertet innsats med å tolke oppskriftene!
Nå har jeg forsøkt meg på denne rabrabrasaftsuppa til Henriette, og jeg har ikke vært borti noen lignende oppskrift før – der det er eggeplommer med. Jeg brukete tre plommer for å få rørt ut sukkeret (mot to i oppskriften), og «spedde» på med rabarbrasafta. Det ble nesten 3 liter saft ut av dette, og jeg nøyde meg med å tilsette 2 liter til eggeplomme/sukkerblandingen. Smaken ble veldig god (fortsatt litt for søt etter min manns smak…), men fargen ble eiendommelig…. ikke så frisk og fin å se på. Så jeg kan forstå at Henriette sier at et altrnativ er å sløyfe eggeplommene. Nå har jo rabarbra forskjellig farge, avhengig av sort, men jeg brukte en variant med rødt skall. Fargen ble pen rosa på safta, men altså blakket og litt kjedelig når eggeplommene ble tilsatt.
Personlig tror jeg at jeg holder meg til den enkleste rabarbrasuppa, som jeg er vant med fra før, der plantekjøttet er med. Men du verden så moro å prøve. Du inspirerer! Tusen takk for fin blogg, og fortsatt lykke til med prosjekt Henriette! mvh Eva
Camilla Skår
Så utrolig hyggelig å høre! Prosjekt Henriette har virkelig vært en øyeåpner på mange måter, og det har blitt noe bort i mot en del av meg på den tiden jeg har holdt på. Det er gøy å se at det verdsettes av flere også!
Ja, det var liksom en plomme for lite der. Jeg har oppdaget litt tilsvarende «problemer» flere ganger gjennom arbeidet med prosjektet, og det har gjort meg veldig nysgjerrig. Tross alt kommer jeg jo nitti år for sent til festen på en måte, haha.
Jeg har nok trukket samme konklusjon som deg, at jeg holder meg til den enkleste rabarbrasuppen. Den var rett og slett best! Men på den annen side – alt til sin tid.
Takk for gode ord, og for at du deler refleksjoner og innspill. Det settes stor pris på!
Camilla