Kanelkaker
Kanelkaker lukter godt og smaker godt. Raske og enkle å lage er de også. Vil du ha oppskrift? Du får den her!
Godt og enkelt
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg liker det enkle. Kan hende er det også derfor jeg liker kanelkaker så godt? De er enkle!
Ikke krever de mange ingrediensene og ikke krever de videre innsats på kjøkkenet. I tillegg er de, takket være kanelen, rike på smak. Hva mer kan man egentlig kreve av en småkake?
Skulle det være noe, så må det være at det lukter i kjøkkenet så tennene løper i vann når det bakes. Men jammen, kanelkakene leverer der også!
La oss bare komme til poenget med det samme, hva?
Kanelkaker
Du trenger
½ kg hvetemel
½ kg sukker
6 egg
2 toppede teskjeer kanel
1 teskje bakepulver
Slik lager du kanelkaker
Sukker og egg vispes 20 minutter; det øvrige tilsettes, bakepulveret utrørt i melet. Settes med teskje på smurt plate og stekes gulbrune.
«Stekes gulbrune»: Jeg stekte kanelkakene på 220° med over- og undervarme i 7-8 minutter. Husk at steketid varierer med både stekeovn og størrelse på kakene.
Velbekomme
Veslebonden var ikke i tvil: Kanelkaker var hans definitive favoritt! Og jammen fikk de ikke ben å gå på, disse også.
Nå var jo disse bakt til påske her hos oss, men jeg tror nok disse skal komme i boks ved flere anledninger. Det er ikke utenkelig at de også vil bli et slags forspill til julebaksten i mørke høstkvelder når lengselen etter jul begynner å melde seg. Det er jo noe med duften og smaken av kanel.
Skjønt, det spørs vel om vi kommer så langt ut på året før de må bakes på nytt. Kjenner jeg flokken min godt nok, så blir kanelkakene etterspurt lenge før den tid. Og, siden de er både enkle og gode, så får de vel få sin vilje, da?
Dette innlegget er en del av Prosjekt Henriette Påskespesial:
Småkaker og Prosjekt Henriette Påskespesial
Appelsinkaker
Havremakroner
Madeleines
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
One Comment
Pingback: