Saftsupper med gryn
Rabarbrasupper står på menyen i Prosjekt Henriette for tiden. I dag har vi prøvd oppskriften under overskriften Saftsupper med gryn i Stor Kokebok.
Rabarbrasuppe på menyen
Forrige uke stod rabarbrasuppe på menyen i Prosjekt Henriette etter et innspill fra en leser. Men, siden min utgave av Stor Kokebok fra 1932 har intet mindre enn tre oppskrifter på rabarbrasuppe, kunne vi jo ikke la det bare bli med den ene serveringen.
Gikk du glipp av forrige ukes Prosjekt Henriette?
Du finner innlegget HER
Når Henriette Schønberg Erken har valgt å vie plass til flere oppskrifter av samme rett i sin Stor Kokebok, så er det tilsynelatende som en hovedregel for å kunne imøtekomme ulike behov. De ulike ingrediensene, og mengdene av disse, kan gjøre betydelige utslag for kostnadene ved matlagingen, og det har fru Schønberg Erken tatt hensyn til.
Like fullt finnes det eksempler på at det ikke bare er mengden av hint og annet som spiller en rolle for hvor mange varianter en oppskrift oppgis i. Rabarbrasuppe er en slik rett.
Om oppskrifter for en hver økonomi har jeg skrevet om tidligere i Prosjekt Henriette.
Du finner innlegget HER
Saftsupper med gryn
Forrige uke lagde jeg jo en rabarbrasuppe med eggedosis i. Da jeg denne uka skulle bla meg videre i utvalget av rabarbrasuppe, landet valget på den som stod oppgitt under tittelen Saftsupper med gryn. Her er, kort og godt, en samling av ulike supper og deres koketid oppgitt på rekke og rad.
Så, i dag hadde vi altså rabarbrasuppe med sagogryn til. Ja, eller så nært til som man kan få det i 2025. Det som passerer som sagogryn i handelen i dag er jo faktisk ikke sagogryn, men tapioka!
Har du prøvd å kjøpe sagomel på 2020-tallet? Det har jeg!
Les hvordan det gikk HER
Før jeg deler dommen over saftsuppa med dere, så har jeg først lyst til å si to ord om saftsupper. For det er noe som synes å ha forsvunnet helt ut av kostholdet vårt. Ja, eller rettere sagt dessertbordet. Jeg lurer jo selvsagt på hvorfor.
Er det for at de er kjedelige på smak? Eller er det bare for at desserten i sin alminnelighet forsvant fra det norske hjem? Der dessert for ikke lenge siden var en hverdagslig rett, så er dessert i dag noe som forbindes med fest og spesielle anledninger. Det er klart at da faller kanskje saftsupper lett gjennom, sammenliknet med mye annet.
Hos oss har vi for øvrig forsøkt å ta desserten litt tilbake.
Les hvorfor HER
Rabarbrasuppedommen
Der vi forrige uke fastslo at rabarbrasuppe fortsatt burde ha livets rett, så er vi mer i tvil denne uka. Skjønt, det føltes vel i grunnen mest som rabarbralim det som vi fikk på skjeen. (Og her kan det tenkes at vi må gi skylden til 2025s «sagomel» framfor oppskriften!)
Det var ikke slik at det var en direkte usmak på det hele, men det var liksom ikke noe å trakte etter heller. Om vi fikk gå til dessertbordet og velge mellom alt – og denne rabarbrasuppen stod der – så hadde vi ikke valgt den.
Men, om det er fordi smaken er som baken? Fordi forventningene til dessert er noe annet enn hva saftsupper kan tilby? Sagomelerstatningen? Eller rett og slett bare det at denne rabarbrasuppa var litt kjedelig? Det er uvisst. Vi gir oss uansett ikke, og gyver løs på tredje og siste rabarbrasuppeoppskrift i Stor Kokebok neste uke!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
