Prosjekt Henriette

Stor Kokebok i hverdagen

Midt i innhøstingstiden er vi nødt til å snakke litt om bruken av Stor Kokebok i hverdagen. Prosjekt Henriette har nemlig gitt noen bieffekter som jeg kanskje ikke helt forutså ved oppstarten for drøyt halvannet år siden.

Prosjekt Henriette

I et år og åtte måneder har Prosjekt Henriette vært en del av hverdagen her på Fjellborg. Det er så lenge at jeg nå vanskelig kan se for meg en hverdag uten Henriette Schønberg Erken og hennes store verk, Stor Kokebok.

Før jeg startet dette prosjektet hadde jeg bare bladd sporadisk i kokeboka jeg var så heldig å arve av en engelsklærerinne jeg hadde på barneskolen. En og annen oppskrift hadde jeg forsøkt, men ellers stod bare Stor Kokebok på kjøkkenet sammen med de andre kokebøkene. Jeg brukte den verken mer eller mindre enn de andre.

Men, det var da. Etter godt over halvannet år med Prosjekt Henriette er ikke Stor Kokebok bare blitt en del av hverdagen. Jeg tror også jeg, med hånden på hjertet, kan si at det er min mest brukte kokebok gjennom alle mine år med eget kjøkken. Det sier i grunnen ikke rent lite! I kokebokhylla mi har jeg også Fra Boller til Burritos stående. Det er en kokebok som slettes ikke skal undervurderes. Den er nærmest bladd halvt i filler siden jeg fikk den da jeg gikk i 9. klasse.

Stor Kokebok i hverdagen

Nå er det, i sannhetens navn, ikke helt rettferdig å sammenlikne de to kokebøkene. Likevel ser jeg opptil flere likhetstrekk mellom dem. Begge tar de for seg alt fra det helt grunnleggende til hvordan du lager skinkestek til søndagsmiddagen. Opptil flere av oppskriftene i Fra Boller til Burritos har dessuten påfallende likhetstrekk med Stor Kokebok. Den største forskjellen er vel egentlig bare, med unntak av tykkelsen, at den ene er skrevet for tippoldremødrene til eierne av den andre.

I det ligger det mye. Men, all den tid undertegnede vel antakelig lever mer i pakt med tippoldemor enn jevnaldrende, så er det kanskje ikke så rart at det stadig oftere er Stor Kokebok jeg tyr til i hverdagen? Henriette Schønberg Erken har nemlig svar på en del flere av mine spørsmål enn hva heimkunnskapsboka mi har.

Stor Kokebok har hjulpet oss med å redusere matsvinn i hverdagen
Les mer HER

Og det er nettopp dét som er greia! Det som gjør at Stor Kokebok nå har havnet på toppen av min personlige kokebok-liste i antall visninger, om vi skal snakke et moderne språk. Stor Kokebok har svar! Ja, og ikke bare svar, men også inspirasjon! Jeg bruker sjelden til aldri Internett lenger når jeg lurer på hva jeg skal gjøre med en råvare eller er på jakt etter en oppskrift. Aller først søker jeg svar i Stor Kokebok.

Aldri utdatert

Rett nok var det også et av målene for Prosjekt Henriette. Jeg skulle bli flinkere til å benytte kokebøkene mine! Likevel, at det skulle bli førstevalget? Den så jeg faktisk ikke helt komme. Det er vel forresten også først denne sommeren at Stor Kokebok har fått en så naturlig plass i hverdagen som oppslagsverk også. I fjor hadde jeg mer enn nok med selve prosjektet, og det å prøve nye oppskrifter spesielt begrenset til middagsbordet.

Hvordan gikk det egentlig med målene for prosjektet det første året?
Få en oppsummering HER

Nå, derimot, er det Henriette Schønberg Erken jeg spør til råds når jeg har for mange agurker eller lurer på hva jeg skal gjøre med alle tomatene mine. Ikke for at jeg ikke har forslag selv, men fordi jeg stadig får bekreftet at det i Stor Kokebok er oppskrifter på mat jeg aldri hadde tenkt tanken på å lage selv. Denne maten hadde jeg neppe heller ikke funnet på nett, rett og slett fordi det ikke hadde falt meg inn å søke på det!

Nettopp derfor mener jeg også at kokebøker aldri blir utdatert. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg sitter aldri og scroller på nett etter oppskrifter på samme måte som jeg gjør det når jeg blar i en kokebok. Det kan ikke engang sammenliknes! Der jeg på nett kan finne en oppskrift jeg får lyst til å prøve, har jeg gjerne glemt hvor jeg fant den innen jeg kommer så langt som til faktisk å prøve. Kokeboka finner jeg jo uansett så lenge jeg har satt den pent på plass!

Stor Kokebok brukes ofte i hverdagen

Det er det også som skjer nå om dagen. Jeg sitter og blar i Stor Kokebok etter inspirasjon. Siden henter jeg fram igjen kokeboka når jeg har vært ute og høstet inn fra egne avlinger. Nå for tiden er Stor Kokebok virkelig en del av hverdagen, og ligger nesten alltid oppslått på kjøkkenbenken. Schønberg Erken har noen fantastiske oppskrifter når det gjelder safting, sylting og nedlegging av grønnsaker på glass.

Fikk du med deg forrige ukes Prosjekt Henriette da jeg la agurker på glass?
Du finner innlegget HER

En del av de oppskriftene jeg prøver meg på, kommer selvsagt i Prosjekt Henriette utover høsten. Det skulle jo forresten bare mangle, hva? Blant annet har jeg funnet noen oppskrifter med rognebær som jeg ikke visste at var et alternativ for bruken av disse bærene engang, og i år virkelig bugner det av rognebær.

Selvsagt skal vi fortsatt spise middag også. Og dessert. Stor Kokebok dekker liksom hele hverdagen. Det er det ingen andre kokebøker i hylla her som gjør på samme måten. Henriette Schønberg Erken har skrevet og publisert masse, men når Stor Kokebok omtales som hennes store verk, så var det for en grunn. Er du ikke så heldig å ha et eksemplar i ditt eie? Da anbefaler jeg deg virkelig å ta en tur i bruktbutikken, på loppemarked eller Finn. Ja, eller i bestemors gjemmer for den del.

En gjenganger på kjøkkenet, takket være Stor Kokebok, er hjemmelagde kjøttkaker
Les mer HER

Har du hørt meg si det før, kanskje? Det kan nok hende, men det er rett og slett bare for at en god ting aldri kan sies for ofte. Og – jo lenger flere hverdager jeg deler med Henriette Schønberg Erken og hennes Stor Kokebok, jo mer betatt blir jeg. Men, det har du kanskje allerede skjønt?

Blir du også litt betatt? Husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden. På den måten går du ikke glipp av noe fra verken Prosjekt Henriette eller alt det andre som skjer her på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics