Prosjekt Henriette
Jeg har bestemt meg for å ha et prosjekt gjennom 2023: Prosjekt Henriette. Hva det går ut på skal jeg fortelle deg i dette innlegget, men jeg kan allerede røpe nå at det er Shønberg Erken som er Henriette’n.
Arven etter Henriette og frøken
For et par år siden var jeg så heldig å få arve en gammel kokebok av ei av lærerinnene jeg hadde på barneskolen. Hun har veslekæll i engelsk nå, så det er helt naturlig at vi sees med jevne mellomrom til tross for at jeg for lengst er ferdig med skoledagene.
Kokeboka var Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok, tiende økede utgave fra 1932. Jeg blir i grunnen litt stum fortsatt, når jeg tenker på hvilken gave det var.

Men, som min lærerinne sa, så har hun selv to sønner, og den eneste hun hadde klart å komme på som kunne ha bruk for og glede av boken – var meg. Og gjett om!
Den gamle 1932-utgaven hadde gått i arv i familien helt fra min lærerinnes mormor, og her og der er det stukket inn håndskrevne oppskrifter og små utklipp fra aviser og ukeblader. Deriblant noen ukesmenyer fra 30-tallet. Boka er godt brukt og slitt i permen, så den har nok hjulpet til med å få mye godt på bordene opp gjennom årene.

Og nå er den altså i bruk her hos meg.
Prosjekt Henriette
Ja, for i bruk er den! Jeg tyr stadig til Henriette når jeg lurer på noe. Særlig når jeg sitter med noen ingredienser jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med når noe har blitt til overs.
Men, ett av nyttårsforsettene jeg ikke nevnte for deg tidligere, da jeg skrev om nyttårsforsetter og kladdet januar, det skal jeg røpe nå:
Gjennom 2023 skal jeg hver uke bruke minst én oppskrift fra Henriettes Stor Kokebok.
Fortrinnsvis som en del av kokeboktrikset, men ingen her i huset går av veien for litt småkaker nå og da heller. Og husbonden, stakkar, bare lurer på når jeg skal gjøre bruk av tipsene i kapittelet om sykemat og sykepleie.

Han kan drømme, han.
Flere grunner til Prosjekt Henriette
Det blir vel forresten mer som et prosjekt å regne, men det handler jo om å bestemme seg for noe. Og når jeg nå har bestemt meg for å gjennomføre Prosjekt Henriette så har det flere grunner:
For det første så er det jo dette kokeboktrikset, da. Vi trenger noe nytt inn i middagsloopen vår, og jeg har nærmest rundet Fra boller til burritos.

Lurer du på hva kokeboktrikset er?
Jeg forklarer HER
For det andre har jeg lyst til å ta matskattene våre litt tilbake igjen. Få de glemte rettene tilbake på bordet. Det er så mye god mat vi går glipp av ved hele tiden å lene oss framover og ut til alle verdenshjørner. Jeg vil også litt tilbake. Det viser seg at hønsekjøtt, for eksempel, har flere bruksområder enn frikassé.
Dernest så har jeg lyst til å utvikle meg på kjøkkenet. Kanskje er det ikke et mål at alt skal gå raskest mulig bestandig. Kan hende finnes det anvendelsesområder for noe som jeg aldri engang har tenkt at kan brukes?

Og så har jeg lyst til å bli flinkere til å bruke de kokebøkene jeg har! Det er så lett å Google seg til alt mulig i våre dager, og det er vel og bra det, for det finnes mange gode oppskrifter delt på nett. Men, jeg har også lyst til å ha et oppslagsverk på kjøkkenet – da må det brukes!
Prosjekt Henriette
Så, da har vi prosjekt Henriette, da. Jeg er spent på hvordan det vil påvirke matlagingen her på Fjellborg. Kanskje drømmer jeg større enn virkeligheten kan levere, eller også vil prosjektet faktisk bidra til den utviklingen jeg ønsker meg. Vi får se.
Uansett skal jeg dele her på Hverdagen på Fjellborg underveis, hvordan det går. Hvilke oppskrifter går jeg for? Er det noe å servere nå, 91 år etter, eller er det en grunn til at retten gikk ut av tiden?
Og hvor mye må jeg justere både på ingredienslista og framgangsmåten for faktisk å komme i mål? Det gjengse kjøkken har hatt en viss utviklingen på ni tiår, både i utforming og innhold.
Tomler opp
Et hårete mål er å ha prøvd ut hele kokeboken før den bikker 100, i 2032, men jeg skal ikke love meg selv for mye. Det er en drøy sak, Stor Kokebok. Men vi begynner med Prosjekt Henriette i år. Faktisk er vi allerede i gang, og jeg kan røpe såpass som at det allerede er gitt tomler opp for å servere det igjen, det jeg har laget.

Sleng deg på, da vel. Du trenger ikke nødvendigvis å ha Stor Kokebok for å ha et tilsvarende prosjekt. En hvilken som helst kokebok fungerer for å prøve noe nytt. Og vil du pløye Stor Kokebok, men står uten en utgave, så kan jeg røpe at du finner den på Nasjonalbiblioteket i opptil flere utgaver. Det er bare å velge seg en.
Så; klar, ferdig, kok!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg







16 Comments
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback:
Pingback: