Pumpernikler
Dagens småkake på fatet i Prosjekt Henriette har kan hende det morsomste småkakenavnet jeg vet om: Pumpernikler. Men, hva er det?
Små rare menn
Pumpernikler; av en eller annen grunn ser jeg for meg små rare menn i sånne oppblåste fløyelsshortser og små alpeluer med dusk på hodet. Men, det er jo ikke det. Det er småkaker. I alle fall i Stor Kokebok.

Jeg vet at det også er et kjent som et mørkt rugbrød. På Det norske akademis ordbok står det å lese at pumpernikkel kommer «fra tysk Pumpernickel, sammensatt av pumpern ‘prompe, fjerte’ og mannsnavnet Nickel; betegnelsen henspiller på at brødet regnes for å være tungt fordøyelig».
Hva har så kaker med dette å gjøre? Jeg har ingen anelse! Artig navn er det likevel, og kakene er dessuten både bakt og prøvesmakt. La oss starte med oppskriften fra Stor Kokebok fra 1932:
Pumpernikler
Du trenger
4 egg
250 gr. sukker
10 gr. hjortetakksalt
60 gr. søte mandler
½ kg. hvetemel
Slik lager du pumpernikler
Eggene røres ¼ time med sukkeret, tilsettes de skåldede, malte mandler, hjortetakksaltet, oppløst i 1 spiseskje melk, og det siktede hvetemel. Deigen kjevles så tykk som baken av en litt tykk kniv, skjæres i lenger av 3 cm. bredde, pensles over med egg og stekes lyse gulbrune ved god varme. Skjæres, mens de ennu er varme, med en meget skarp kniv i mindre stykker på skrå.
Jeg lot mine pumpernikler steke ved 210˚C i 10-12 minutter.
Lunken mottakelse
Til tross for å være den småkaken denne påska med det morsomste navnet, så er det vel pumperniklene som har fått den mest lunkne mottakelsen.
«Helt grei», mente den ene. «Tørr småkake», mente den andre. «Jammen dere må jo spise den sammen med noe!» formante jeg. «Te eller kaffe!»
Jeg fikk to skuldertrekk til svar, men da pumperniklene lå på småkakefatet etter lunsj, forsvant de likevel. Selv aner jeg ikke hva de smaker, for jeg er allergisk mot mandler. Ofte kan jeg tilpasse oppskriftene etter det, men her utgjorde mandlene en for stor del til at det lot seg gjøre.

Dermed er jeg også litt i tvil om hvorvidt de vil gjøre en retur på kakefatet her når denne (halve) porsjonen er spist opp. Men, siden de tross alt forsvinner av kakefatet, så kan de jo ikke være så hakkandes gæli på smak! Og jeg ser liksom for meg at de vil gjøre seg godt ved siden av en klump is, for eksempel. Det bare er det, at det er så mye mer praktisk med kaker som alle kan spise.
Men, du kan jo prøve og bedømme selv? Og vil du ha mer småkaker, så kan du jo også prøve deg på flere godsaker fra denne påskas Prosjekt Henriette Småkakespesial? Pumperniklene var de siste for denne gang, men resten av småkakene finner du her:
Sjokolademakroner
Halv-øreskaker
Arendalskaker
Og – en oversikt over alle småkakene i alle påskespesialene finner du HER.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg



3 Comments
Pingback:
Anna i Portugal
Jag har bara hört pumpernickel i samband med tyskt mörkt bröd. När jag ser ingredienserna tänker jag direkt på ökensand. Den kakan är en favorit för mig, brynt smör.. mums. Finns det i den kokboken tro? Ha en fin lördag!
Camilla Skår
Ikke sett den, eller hørt om den for den del. Er den verdt å lete opp?