En time med birøkteren

I dag har jeg vært på besøk i klassen til veslebonden. De fikk en time med birøkteren, og hadde mange interessante spørsmål!

Verdensdagen for bier

På tirsdag var det verdensdagen for bier. En dag innstiftet av FN for å sette fokus på våre pollinerende innsekter. Siden vi mennesker fortrenger matfatet til insektene, blir pollinatorene færre. Med færre pollinatorer, ja, da minker matfartet vårt også.

Birøkt: Utbygd tavle med bier. Å være fersk birøkter
En time med birøkteren

Som birøkter (og sjølberger) er jeg jo naturlig nok opptatt av pollinatorene. Biene i sær. Som mamma er jeg også opptatt av å bidra positivt inn i hverdagen til barna mine. Derfor utnyttet jeg i år verdens biedag til å kombinere birøkterollen med det å være mamma:

Jeg inviterte rett og slett meg selv til klassen til veslebonden. «Vil dere ha en time med birøkteren til fri disposisjon og lære mer om bier?»

Det ville både lærerne og elevene, og siden det passet best i dag for alle parter, så hadde 5./6. klasse (som på vår fine, lille skole er én klasse) i dag bier på timeplanen.

Hvordan er det forresten å være mamma og birøkter?
Jeg forteller mer HER

En time med birøkteren

Jeg var litt spent da skoleklokka ringte inn. Én ting er å holde foredrag for voksne. Noe ganske annet er det å skulle fange oppmerksomheten til en skokk unger. Jeg er ingen pedagog. Følgelig ble jeg nokså overrasket da jeg så på klokka da jeg gikk gjennom skolegården etter å ha takket for meg. Én og en halv time uten friminutt var jeg i klassen. I én og en halv time satt ungene som tente lys og alle fulgte med.

Ikke minst: Alle rakk opp hånda da de hadde spørsmål, læreren inkludert. Og, det var så gøy, for elevene var så flinke til å stille spørsmål! Spørsmålene formelig haglet, og uten å vite det, drev elevene selv timen framover gjennom nysgjerrigheten sin. Det var så gøy å få være med på.

Spørsmålene var gode også, og viste at barna hadde stor interesse av det vi snakket om. Nå høres det jo ut som jeg undervurderte barna fullstendig i forkant, men som birøkter har jeg jo såpass selvinnsikt at jeg skjønner at én og en halv time med bier som tema kan regnes som for spesielt interesserte. Men neida!

En time med birøkteren går fort!

Hvor gammel kan en bie bli? Er det bare dronninga som kan legge egg? Hva er egentlig nektar? Hva gjør biene hvis en veps vil inn i kuben? Når birøkteren tar all honningen, hva spiser biene da? Hvorfor dør biene når de stikker oss? Gjør det like vondt å bli stukket av en bie som veps? Hvorfor bruker birøkteren røkpuster? Kan bier fryse i hjel? Hva er temperaturen inni en bikube?

Så mange spørsmål var det, at jeg rakk knapt å svare på det ene før det kom to spørsmål til. Det var ikke rart at en time med birøkteren ble til halvannen, for bier var et tema som engasjerte!

Bier tilhører et spennende univers.
Visste du DETTE om bier?

Det syns jeg var veldig gøy. Først og fremst hadde det jo blitt innmari kjedelig for meg å stå å fortelle om noe til en klasse som heller ville ha regnet algebra enn å høre på meg. Men, jeg syns det er så gøy å se unger som er engasjert i naturen! Matproduksjon, som birøkting jo strengt talt handler om.

Mamma og birøkter

Som mamma er det også gøy å få lov til å vise fram litt av det vi pusler med hjemme hos våre barn også. De har jo en hverdag som på mange måter ikke er helt A4 etter dagens standard. Likevel så ser jeg hvor mye det engasjerer våre barn, og da er det fint å kunne la skolekameratene deres få ta litt del i det engasjementet også.

Vi har jo også i løpet av årene erfart at det å la barn få se og lære om matproduksjonen, fenger. Da er det også viktig at vi som driver med det, og som har mulighet til det, deler kunnskapen om det. Hvis ikke vi gjør det, hvor skal ungene få føling med det fra da?

De lærer ikke om birøkt i naturfagtimene på skolen. Eller griseslakt for den del. Den må komme annen steds fra, og da syns jeg det er hyggelig å kunne bidra med det jeg kan. Ekstra hyggelig blir det når jeg blir møtt med slik lydhørhet og interesse som i dag. Da var det gøy å være «lærer».

I høst besøkte jeg barnehagen til veslebror og hadde med noe veldig spennende i et spann.
Se bare HER

Jeg tror en time med birøkteren var gøy for barna også. Også håper jeg at barna lærte noe nytt de ikke visste fra før. Kanskje legger litt ekstra merke til biene og humlene neste gang de får øye på en og viser dem omsorg. De trenger det, pollinatorene.

Kanskje vi skulle kjørt en time med birøkteren her på Hverdagen på Fjellborg også? Man må jo ikke være barn for å være nysgjerrig! Still meg noen spørsmål, du, så skal jeg samle opp og svare etter beste evne i et eget innlegg.