• Bloggandakt,  I fokus,  Livsstil og sjølberging (40/16)

    Det bittelille ordet

     «Hva må du si da?» Den lille, vennlige påminnelsen på fem, små ord. «Takk.» Kanskje er det ikke bare våre minste som trenger å bli minnet om det lille, men akk så viktige ordet innimellom. I vår iver i en søken etter noe mer, er det lett å glemme det. Å sammenlikne seg med sidemannen kan synes langt viktigere enn det bittelille, unnselige ordet. Mye vil ha mer, og mer vil… Det er dog ikke bare i den vestlige verdens materialistiske jag det kan være lett å glemme det lille ordet. Det er mye vi har lett for å ta for gitt, vi som har det, og gjerne i overflod.…

  • Hverdagsbetraktninger,  Hverdagsfri,  Sommer på Fjellborg

    Hverdagen ønsker velkommen hjem

    Vi hadde igjen omtrent tre kilometer av en tjuefem mil lang reise, da telefonen ringte i ettermiddag. «Heisann! Vi skulle gjerne hatt noen egg. Er dere hjemme?» «Gi oss fem minutter, så vi bare rekker å komme oss hjem fra ferie, så skal du få så mange egg du bare ønsker.» Hverdagen står på trappa og venter når vi kommer hjem, og det er slettes ingenting som minner om late feriedager lenger, når vi parkerer bilen i gårdstunet her hjemme på Fjellborg etter fem timer i bil, og like mange dager på Sørlandet. Men, vet dere? Det gjør ingen verdens ting! Faktisk var det koselig å komme hjem til hyggelige…

  • Fjellborg

    Tommel opp og hjerter i fleng

    I dag er det ganske nøyaktig tre måneder siden det aller første innlegget ble publisert her på Hverdagen på Fjellborg. I et kvart år har vi delt av hverdagen vår, om stort og smått, og for en mottakelse vi har fått! Det er jo ikke noe ekstraordinært med hverdagen vår; ingen fancy antrekk, ingen spennende reiser, juicy stories eller flotte konkurranser. Likevel kikker dere innom; engasjerer dere med hjerter og tomler, kommentarer og sidedelinger. Dette er i ferd med å bli et smask og nuss til alle fininger der ute-innlegg, men det er bare så viktig for meg å fortelle dere at dere blir lagt merke til! Alle hjertene og…

  • Livstanker

    Ikke bare fryd og gammen

    Her på Fjellborg har det vært en trist dag i dag. Vi har fulgt vår kjære, kjære tippa til graven. At tippa, som alltid har vært der, ikke lenger er det, føles helt uvirkelig. Tenk det da, at jeg i en alder av 29 har hatt en oldemor lenger enn jeg har hatt en mamma! Oldemor manglet nøyaktig én uke på 98 år. Klar som en klokke! Og for ei dame! Hun hadde alltid tid til oss, og var alltid interessert i vårt gjøren og laden; hvordan det stod til med oss, hvordan veslekæll hadde det i barnehagen, om veslebonden hadde kjørt traktor i det siste, dyrene våre, ja, hverdagen.…