-
Helter og prosjekter
Om du følger Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så fikk du ganske sikkert med deg at det var mer enn bare barnebursdag på gang i helgen som var. Det var jo gravemaskin, også! I et forsøk på å få samlet all redskap, traktorer (!), hengere og vedpaller, så ble vi tidligere i høst enige om å gjøre noe med området bak garasjen vår. Om ikke det komplette kaos, så har det i alle fall hersket en viss uorden der siden vi overtok, og ganske sikkert siden før det også. I helgen fikk vi ordnet det til slik at pappa kunne komme med en gravemaskin og hjelpe oss litt, og da…
-
Hverdag på vent
Etter en hektisk vår og forsommer, får vi alltid ved St.Hanstider en liten pause her på Fjellborg. Høyst ufrivillig, riktignok, men det er nå godt å hvile litt også. Skjønt, vi skulle gjerne tatt den hvilen i hengekøya, eller i utesofaen, men av samme årsak som vi har en ufrivillig hverdagspause, kan vi heller ikke være ute. Tiden er nemlig inne for tuneflua til å komme på besøk, den lille knotten vi elsker å hate, alle vi som bor slik til at den stikker innom sommerstid, og da er det bare én ting å gjøre: Være inne. Den dukket opp i forgårs, og frem til den forsvinner igjen om et…
-
Fest for Fjellborg
I dag er det grunn til å feire her på Fjellborg. Ja, rett og slett feire Fjellborg! Huset vårt har liksom bursdag i dag! Bestemor og bestefar har bryllupsdag i dag, og det er nøyaktig 53 år siden Fjellborg ble tatt i bruk; lørdag 22.juni 1963. Huset ble bygget på til generasjonsbolig en gang på 1970-tallet, men kjøkkenet er mer eller mindre det samme som i ’63. Og, på dette kjøkkenet ble det på selveste St.Hansaften i 1963, servert kjøttkaker. Den aller første middagen, og noe av det beste som bestemor kan lage. Kjøttkakene har visstnok blitt forbedret og perfeksjonert med årene, men jeg kan likevel ikke annet enn å…
-
Regnvåt topptur og ureist mat
Første påskedag er en dag med lange tradisjoner i den lille bygda vår. Da er det valfart til bygdas høyeste topp, hele 176 meter over havet, hvor stort og smått samles for en kaffekopp, en pølsesnabb og hyggelig prat. Det er i alle fall slik det bruker å være. I år var veslebonden og jeg alene på toppen, midt i beste pølsetid. Vi lar oss ikke stoppe av «litt» regn og vind når det er over hundre år gamle tradisjoner som skal holdes i hevd, og kom veslebonden seg til topps i en alder av fem uker, så kom han seg til topps i litt regn også. På mammas rygg.…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
