Et nytt semester

I dag begynner et nytt semester. Første skoledag i august er nesten som første nyttårsdag er det i januar, og det er klart man gjør seg noen tanker.

Første skoledag

I dag begynte ungene på skolen. Veslebror med splinter ny skolesekk på ryggen med nye innesko oppi. Han har blitt andreklassing. Veslebonden har tatt fatt på det siste av sju år på barneskolen. Fra og med i dag er han den eldste på skolen, nest etter lærerne, og det syns han er stas. Eldst i klassen, eldst på skolen.

Det er litt rart ikke å være hjemme på denne dagen. At ikke jeg skulle stå opp i morges og se til at de kom seg opp. Ikke skysse dem ut av døra etter å ha tatt det obligatoriske første skoledag-bildet.

I stedet sitter jeg i et sommervarmt London. Veslekæll begynner ikke på skolen før i morra. Da blir det tiendeklasse på ham. Etter å ha levert ham på skolen en augustdag i 2017 hadde jeg egentlig ikke trodd at jeg skulle få lov til å følge ham til skoleporten igjen, men her sitter vi. I morra skal vi få lov til å følge ham til skolen igjen, til første skoledag i tiendeklasse i London!

Veslekæll flytter til London for å tilbringe et semester der som utvekslingselev.
Les mer HER

Ett nytt semester

Sommerferien er med ett et lukket kapittel. Foran oss ligger et nytt semester, og jeg kjenner litt på de samme følelsene som jeg gjør etter juleferien. Foran oss ligger en bunke blanke ark, og de står vi fritt til å fylle som vi vil.

Ja, nesten i alle fall, da. Skjønt, det vi gjør rom for i kalenderen har vi jo i grunnen valgt på den ene eller den andre måten, uansett hvordan vi vrir og vender på det. Sånn sett skal man kanskje være litt forsiktig med å klage på at kalenderen er for full, men det er jo ikke alt som fyller dagene som er like gøy. Noe må man liksom bare, om man skal være en del av samfunnet.

Med det sagt, så har jeg et ønske for høstens semester som jeg skal jobbe bevisst for å oppfylle. Det er å ikke fylle på med mer. Det er for så vidt et ønske hvert semester, men særlig de to siste høstsemestrene har det av ulike årsaker vært nesten klin umulig. Men i år!

Drømmer for høstens semester

I år har jeg lyst til å bruke høsten til det jeg syns er gøy. Ja, og om ikke akkurat gøy, så i alle fall noe som sender energiregnskapet i pluss. Flere turer i skauen, mer tid med venner, flere fredagskvelder på sofaen og lørdag uten planer.

Jeg har også et ønske om å kunne bruke høstens semester til å forberede vårens, og da snakker jeg først og fremst om i kjøkkenhagen og drivhuset. Der ble ingenting seg likt i år, og jeg kjenner på en slags trang til å i alle fall gå ut med stil, når resten bare ble sånn akkurat passe. Det kan jeg best gjøre om jeg setter av litt tid nå i høst til virkelig å rydde og klargjøre for våren. Jeg kjenner at jeg gleder meg bare ved tanken. Og tenk det, å glede seg til å rydde!

Jeg gleder meg også til å komme inn i rytmen igjen. Den som har vært en hel annen gjennom en lang sommer. Nå er det hverdagsrytmen som står for tur, og det er nesten det beste ved hele høsten, spør du meg. Jeg elsker sommerferien, tid til å være mye sammen med familien og å gjøre det vi vil, men jeg elsker også hverdagene. De som følger et fast mønster og som for det meste er forutsigbare.

Klar ferdig gå

For vår del begynner ikke hverdagen skikkelig før på torsdag. Ja, eller skal vi dra på å si mandag? Riktignok er det skole og matpakker og slikt torsdag og fredag også, men da er det jo praktisk talt helg igjen. Jeg forventer dessuten en liten hang over fra reisen i alle fall på torsdag. Vi er nokså sent hjemme onsdag, og det tar litt tid å lande etter en slik tur som den vi er på nå.

Det er mange inntrykk å fordøye i forholdsvis stort tempo her i London. Og på toppen av alle inntrykkene som normalt kommer for turister som besøker en ny by i et nytt land for første gang, så har vi jo alle de følelsesmessige inntrykkene på toppen.

Vil du lese mer om London-turen vår?
Se gårsdagens Uka i bilder med reisebrev HER

Veslekæll har nå bodd ett døgn hos fosterfamilien sin. I morra gyver han også løs på et nytt semester, og når vi går og legger oss i morra kveld, så har vi tatt farvel med fjortenåringen vår og ser ham ikke igjen på mange uker. Følelsen kan i beste fall beskrives som «litt rart». Mammalivet har enda ikke bragt meg så langt i erfaringene at jeg har utviklet vokabularet for den slags enda. Med det sagt: Det kommer til å gå helt fint!

Ja, og med det, så var vi i gang, da? Med et nytt semester. Høsten har jeg ikke lyst til å si riktig enda, men det nærmer seg. Skjønt, det er vanskelig å tro her vi har hatt over tredve varmegrader i dag. Varme i London er dessuten noe ganske annet enn hjemme når vi kan dra på ælva når det blir for hett. Men, om London kan vi jo snakke mer siden? For det må vi, har jeg funnet ut. Apropos mange inntrykk, så kan vi trygt fastslå at det er det nok av her for en enkel sjel fra landet. Men nå, nå er det kveld her i køløyas hovedstad.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg