Tre år med Prosjekt Henriette

Vi nærmer oss tre år med Prosjekt Henriette i hverdagen og på bloggen. I dag tar vi et lite tilbakeblikk før en spennende desember venter.

En tidlig årskavalkade

Vi skriver bare 20. november i dag. Likevel blir det en liten årskavalkade med Prosjekt Henriette på bloggen i dag. En liten oppsummering, etter snart tre år med Prosjekt Henriette.

Slike årskavalkader kommer jo normalt sett enda litt senere på året, men senere er det ikke tid. Når jeg har lagt planer for resten av året her på Hverdagen på Fjellborg, så ser jeg nemlig at det er i dag eller neste år, og da gir jo nesten svaret seg selv?

Nysgjerrig på hvilke planer jeg har for resten av bloggåret?
Meld deg på nyhetsbrevet HER, så får du svar allerede på søndag

Så, la oss ta en liten oppsummering av Prosjekt Henriette så langt – etter nesten tre år.

Tre år med Prosjekt Henriette

Selve ideen med prosjektet er ganske nøyaktig tre år gammel. Det høres jo ikke så lenge siden ut? Men, når jeg tenker etter, og finner at da var veslebror tre år gammel, ja, så er det ganske lenge likevel. Det er faktisk halve veslebrors liv, det!

Og vi kan jo bare slå det fast, først som sist, at Henriette Schønberg Erken er ingen døgnflue på veggen her på Fjellborg. Henriette er fast inventar! Og ja, vi er på fornavn som gamle kjente. Antakelig ikke god etikette etter hennes tid og posisjon, men her på landet er vi ikke så nøye på sånt. Ofte føler jeg at hun sitter som en slags sjettemann rundt middagsbordet her, så det er klart vi er på fornavn, Henriette og jeg.

Det har forresten kanskje også vært en veldig merkbar endring som har kommet i løpet av år tre med Prosjekt Henriette. I alle fall i hverdagen. Det er nemlig ikke så lett bestandig å skulle finne nye oppskrifter. Ikke for at de ikke finnes; jeg har vel ikke engang bakt og kokkelert meg gjennom halve Stor Kokebok. Men, det er så mye godt jeg har laget som vi vil spise igjen og igjen!

Så sent som denne uka var Stor Kokebok framme på kjøkkenbenken under middagslagingen. Nettopp fordi jeg skulle benytte meg av to favorittoppskrifter til middag: Gulasj og franskbrød.

Stor Kokebok er en bruksbok

Det har også vært noe jeg har ønsket å sette fokus på gjennom år tre med Prosjekt Henriette. Oppskriftene må brukes! Jeg har skrevet litt om det tidligere også, at det er noe eget ved det faktisk å bruke oppskriftene man liker. Liksom lage sine egne smaker og ikke alltid bruke nye oppskrifter for den samme retten igjen og igjen.

Det er også noe av grunnen til at jeg har laget noen samleinnlegg gjennom året. Senest da vi feiret farsdag tidligere i november, da jeg delte noen menyforslag fra Stor Kokebok. Slike innlegg har jeg laget, ikke minst, for å poengtere at Stor Kokebok har mye å by på. Døm ikke boken på dens omslag, er det noe som heter. Døm den heller ikke på alder!

Vil du ha et gjensyn med nevnte meny?
Du finner den HER

Stor Kokebok er en bruksbok. Det blir mer og mer tydelig for meg, jo lenger dette prosjektet har gått. Jeg trodde jeg brukte Stor Kokebok i hverdagen for halvannet år siden. Nå er den en del av hverdagen. Før var det Fra boller til burritos jeg tydde til, nå er det faktisk Stor Kokebok som har seilet opp som nummer én på lista over mest brukte kokebok her hos oss.

Favoritt etter tre år med Prosjekt Henriette?

Jeg nevnte jo gulasj og franskbrød som to favoritter og gjengangere. Brun saus er en annen oppskrift jeg vender tilbake til omtrent ukentlig. Ja, eller nå har jeg faktisk lært meg akkurat den oppskriften utenat.

Kjøttkaker finnes det nå også bare én variant av som er godkjent på Fjellborgs middagsbord, og det er Henriettes. Potetpureen er også en oppskrift jeg har brukt mange ganger etter hvert. Jeg kunne ramset opp nokså mange retter.

Fra inneværende år, så er det kan hende bakepulverkavringene som har blitt den store favoritten. Ja, også marvposteiene! De fikk ben å gå på, da de ble satt på bordet i våres. Sjokolademakroner, halv-øreskaker, vannbakkels. Nei, det er vanskelig å velge når det er så mye godt. Kjempegodt!

Noe fant vi imidlertid aldri ut hvordan smakte. Husker du butterdeigsprosjektet fra i vinter?
Les mer HER

Et prosjekt for livet?

Da vi hadde hele 2025 foran oss, hadde jeg flere drømmer for Prosjekt Henriette enn jeg så langt har rukket å sette ut i livet. Enda. Til det er det flere grunner. Tiden er den største. Ingenting er lagt på varig is, og det ligger flere ideer i bakhodet og vaker til en hver tid.

Etter tre år med Prosjekt Henriette har jeg enda ikke tatt stilling til hvordan år fire skal se ut. Verken på bloggen eller i hverdagen. Det eneste jeg er sikker på, er at Prosjekt Henriette ikke skal avsluttes. Til det har jeg blitt altfor, altfor glad i både prosjektet og Henriette. Det er nok et prosjekt for livet, dette.

For livet er også Stor Kokebok. Både hverdag og fest. Og – det hadde garantert blitt ramaskrik, fra ungene særlig, om jeg nå hadde sagt at jeg ikke lenger skulle bruke oppskriftene til Henriette. Hva med berlinerkransene til jul da? Eller franskbrød og julekake?

Egentlig skulle jeg ønske at Henriette droppet innom en middag her. Bare så hun kunne se at hennes livsverk fortsatt gjør nytte for seg. Greit, så har vi droppet leverdrikk, men med et par unntak, så er det vel omtrent det eneste også. Konklusjonen, etter tre år med Prosjekt Henriette, er dermed den samme som den var etter ett år: Stor Kokebok har tålt tidens tann!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg