Varm sjokolade på Henriettes vis

Det er noe eget ved varm sjokolade en mørk kveld. Det er noe eget ved Henriette Schønberg Erkens sjokolade også, og vi har prøvd den ut!

Stina og sjokoladen

Tell bare de lykkelige timene heter en bok jeg har av Evi Bøgenæs. Boken er utgitt første gang i 1950 og handler om Stina. Det er ikke alltid så lett å være Stina, for far er periodedranker og setter hele familiens ære og levebrød på spill gjennom sin livsførsel. En kveld er mor og far i et selskap i bygda. Stina er hjemme alene når årets første tordenvær ruller over himmelen. I stedet for å sitte ensom inne, går hun ut i fjøset og finner trøst og selskap i dyrene. Der er det Oline, husholdersken på sorenskrivergården hvor Stinas far er forpakter, finner henne.

Oline var snart seksti år, men full av arbeidskraft. Hun var tykk og koselig med snille, brune øyne. «Sitter du her alene?» spurte hun og satte spannet fra seg i vinduskarmen. «Ja, det var så mørkt inne, og jeg er alene», svarte Stina. «Du kan ikke sitte her, kan du skjønne. Bli heller med meg, så skal jeg koke en kopp sjokolade til oss.» «Å, tusen takk», sa Stina.

Det er noe ved dette avsnittet som har brent seg fast i meg, selv om det er episoder i boken som er langt mer skjellsettende. Boken om Stina kunne i grunnen like gjerne vært skrevet i dag. Men det er den der sjokoladen. Det er noe eget ved varm sjokolade!

Og det er noe eget ved Evi Bøgenæs også.
Les om en av mine favorittbøker HER

Barndomsminner

Jeg har et eget, klart minne fra barndommen. Det var en mørk novembermorgen og bildene som finnes fra dette minnet viser at jeg var vel omtrent like trist som Stina, om enn ikke ensom. Historien er i grunnen en del av Fjellborgs historie, så den kan vi ta siden, men i alle fall skulle jeg spiste frokost sammen med bestefar på den andre siden av gangen her. Det var den gang Fjellborg fortsatt tjente som generasjonsbolig.

Han hadde dekket bordet med duk og pålegg på skåler. Og – i koppen på skåla ved siden av frokostasjetten min, var det varm sjokolade. Jeg husker enda hvordan den smakte så veldig annerledes enn den sjokoladen jeg fikk på vår egen siden av gangen. Det var ikke engang sjokolade; det var kakao.

Siden har varm sjokolade alltid stått for meg som noe nær en høytidsstund. Noe ekstra, liksom. Akkurat som når Oline skal skape litt ekstra hygge for Stina i sorenskriverkjøkkenet. Kakao er godt, men varm sjokolade er noe mer.

Varm sjokolade i Stor Kokebok

Også i Stor Kokebok har varm sjokolade fått sin fortjente plass. Bøgenæs’ historie røper at Oline ikke brukte Henriette Schønberg Erkens oppskrift, men selv det som er godt kan lages på flere vis.

Nå var det ingen spesiell anledning her i går, og ingenting var verken trist eller leit. Likevel var det nettopp varm sjokolade jeg lagde til storbarna her i går kveld. Veslebror var allerede i seng da jeg kom på tanken, men han er heller ikke så glad i varm sjokolade, så han gikk ikke glipp av stort for sin del. De andre to ble imidlertid veldig glade. Det var nok akkurat det vi trengte en kald og rå novemberkveld etter en akkurat litt for lang dag.

Og nå har du kanskje allerede gjettet at det var nettopp Henriette Schønberg Erkens oppskrift jeg brukte. Den har en uventet, men ikke uvanlig ingrediens, og i samråd med veslebonden avgjorde vi å kjøre full pakke. Det var et valg som skulle vise seg å være godt – i dobbel forstand.

Varm sjokolade

Du trenger

1 plate sjokolade
¾ l. melk
¼ l. vann

Slik lager du varm sjokolade

Ha vannet i gryte, og når dette koker, legges den opbrukne sjokolade i; når denne er smeltet, tilsettes melken, gis under vispen 3 opkok. Den ferdigkokte sjokolade kan tilsettes 2 dcl. ferdiglaget kaffe; gis et opkok.

Hvor mye var én plate sjokolade i 1932? Jeg aner ikke, men satset på at det da som nå var 100 gram. Det funket fint smaksmessig, i alle fall.

Til kvelden før kvelden?

Og det var nettopp kaffen vi ble enig om å ha i! Veslekæll har vært glad i kaffe siden han var et par år gammel, så han spurte jeg ikke engang til råds, men veslebonden da? Han syntes absolutt at vi burde ha det i, han også.

Jeg tror ikke han angret seg, for han gav varm sjokolade på Henriettes vis full pott. Og det var virkelig godt, det var vi enig om, både ungene og jeg. Kaffen ble liksom den lille prikken over i’en. Veslebonden ble så begeistret, og har åpenbart samme tanke om varm sjokolade som mamma’n, at han spurte om ikke jeg kunne servere drikken lille julaftens kveld. «Tenk så godt og koselig, da, å sitte og se på Kvelden før kvelden på TV og kose seg med varm sjokolade!» Det er gutt som vet å sette pris på hygge, det er sikkert og visst.

Og apropos jul, hva med å lage Henriettes berlinerkranser?
Oppskrift finner du HER

Jeg noterte meg ønsket som et godt forslag, men bad om å få en påminnelse om noen uker. Hodet er fylt av mye om dagen, og varm sjokolade ligger ikke alltid forrest i pannebrasken. Dog rykket det litt lenger fram etter gårsdagens kveldskos, for Henriette beviste nok en gang at hun kunne sine saker. Varm sjokolade på Henriettes vis skal vi lage igjen, ja!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg