Benløse fugler

Benløse fugler er en rett som får ben å gå på når gribbene setter seg til bords, enda det verken er ben eller fugl å spore. Les mer i ukas Prosjekt Henriette:

Benløse fugler

Første gang jeg hørte om benløse fugler var i Evi Bøgenæs’ Noe å glede seg til fra 1966. Det var visstnok sorenskriverens favorittrett, og jeg var ikke sen om å slå opp i en kokebok for å danne meg et bilde av hva benløse fugler var for noe rart.

Dette begynner å bli noen år siden, men jeg husker godt at jeg lagde retten og at det falt i smak. Derfor har jeg heller ingen god forklaring på hvorfor de benløse fuglene ikke har vært på middagsbordet siden, men det har de altså ikke.

Benløse fugler på menyen i Prosjekt Henriette

Inntil denne uka! Jeg leste nylig Noe å glede seg til igjen, og da kom de benløse fuglene flyvende til meg atter en gang. Kunne det være et forsøk verdt i Prosjekt Henriette?

Stor Kokebok har alt

Selvsagt kunne det det! Stor Kokebok har alt, også en oppskrift på benløse fugler.

Og falsk skilpaddesuppe!
Du finner den HER

«Men jeg liker ikke ben», jamret veslebror seg da jeg svarte på hva vi skulle ha til middag. «Da passer det fint at det ikke er ben i de benløse fuglene, da», repliserte jeg. «Jammen jeg liker ikke fugl heller», sa en fireåring som hadde bestemt seg for å være litt tverr. Flaks, da, at det ikke engang er fugl i maten, enda så benløse de er!

Hvor navnet kommer fra, aner jeg ikke, men det var nok det som pirret nysgjerrigheten min i første omgang. Mat med morsomme navn appellerer til noe i meg, og i sær når oppskriften er å finne i de gamle verkene.

Siden min utgave av Stor Kokebok nærmer seg 92 ærverdige år, har oppskriftene falt i det fri. Derfor deler jeg oppskriften på disse benløse fuglene med deg, for de er virkelig verdt et forsøk!

Benløse fugler

Du trenger

1½ kg. renskåret oksekjøtt
oksemarv
1 teskje salt
1 teskje pepper
½ teskje nellik
1 teskje ingefær
hvetemel

Saus:
50 gr. smør
40 gr. hvetemel
¾ l. kjøttkraft
½ dcl. rømme

Slik lager du benløse fugler

Kjøttet av bogen skjæres smått og males 1 gang; deles op i 12 likestore deler. Hver del hakkes tynt ut på en fjel, belegges med finskåren oksemarv, finhakket talg eller kokte fleskeskiver. Krydderiene blandes, og herav drysses litt på hver del. Rulles godt sammen, ombindes – hvis nødvendig – meles og brunes i smør.

Til sausen langbrunes smør og mel, spedes med kraften, gis et opkok; heri legges fuglene når de er brune, og småkoker under lokk i 15 minutter; tilsettes rømmen, koker igjen 5 minutter.

Liker fugl likevel

Han som for anledningen verken ville ha ben eller fugl i middagsmaten sin akkurat da, tok én bit. Så satte han to kulerunde øyne rett i meg og gav meg en stor tommel opp mens han tygde iherdig for å kunne ta én bit til.

«Var det godt?» «Mm! Kan vi ha det igjen?»

Det lurte også veslekæll og husbonden på, og jeg lurte i grunnen litt selv også. Jeg husket at det var godt, men at det var så godt, hadde jeg rent glemt. Og veslebonden, stakkar, som gikk glipp av det hele fordi han var med en kompis hjem fra skolen.

Benløse fugler, oppskrift etter Henriette Schønberg Erken

Sorenskriveren var nok en fornuftig mann, han, som hadde valgt seg benløse fugler til sin favoritt!

Benløse fugler tilbake i varmen

Våre benløse fugler ble laget på kjøttdeig av svin. Å kjøpe oksekjøtt bare for at det skal være okse når du har tre gris à la villa på bruket, skjer ikke. Og jeg gikk for kokt flesk i fuglene, siden det var nevnt som et alternativ til oksemarv, og noe vi faktisk hadde.

Utover det fulgte jeg Henriette Schønberg Erkens oppskrift til punkt og prikke, rent bortsett fra at jeg reduserte oppskriften til ⅓ av den opprinnelige. Det var mer enn nok til oss fire som var hjemme. Til og med melet husket jeg på å rulle dem i, noe som nok var avgjørende for at de skulle henge sammen.

Ja, for benløse fugler er strengt tatt noe herk å snekre sammen. De ekte fuglene har nok ben i kroppen for en grunn. Om ikke annet gir det dem noe å henge sammen i! Men, jeg knøt dem opp, rullet dem i mel og etter som de ble gjennomstekt og -kokt ble de så faste og fine at man ikke skulle tro de hadde truet med fullstendig kollaps på kjøkkenfjøla en halvtime før.

Jeg serverte dem, som seg hør og bør, på fat. Ved siden av hadde vi poteter, gulrøtter, saus og rørte tyttebær. Alt ureist, og det hevet måltidet ytterligere et hakk.

De benløse fuglene er definitivt inne i varmen igjen her på Fjellborg. Kjøttkaker med en overraskelse i, liksom. Det eneste som manglet i dag var en dessert, men den får vi ha til gode.