Prosjekt Henriette

Kjøttkaker på Henriettes vis

I Prosjekt Henriette skal jeg denne uka presentere deg for livretten min: Kjøttkaker! Med kålstuing, gulrøtter og rørte tyttebær. Men er Henriettes bedre enn bestemors?

Bestemors kjøttkaker

«Hva er det beste du vet å spise?» hender det en av ungene spør om. Verdens vanskeligste spørsmål! Det er jo så mye som er godt: Flesk og duppe, pannekaker, pizza, pinnekjøtt, hjemmebakt brød med jordbærsyltetøy, … Lista kan strekke seg inn i evigheten!

Men, så har vi kjøttkaker, da. Hjemmelagde kjøttkaker. Morna, pannekaker!

Bordet er dekket med kjøttkaker. Prosjekt Henriette.

Jeg ser ennå for meg hvordan bordet var dekket. Det var de blå spisebrikkene som engang havnet på et lurt sted så de ble borte i flere måneder og «bestemorbestikket» som jeg senere lærte at het Skaugum. Og så det viktigste av alt: Kjelen! Den med kjøttkaker i. Bestemors kjøttkaker.

Jeg er helt sikker på at jeg kunne spise fjorten stykker til én middag. Bestemors kjøttkaker var livretten!

Henriettes kjøttkaker

Nå lager jeg kjøttkakene selv, og forrige uke var det dags igjen. Kjøttkaker er jo på ingen måte en ny oppfinnelse, og da jeg stod der med kjøttdeigen, bestemte jeg meg for å bytte oppskrift. I stedet for å gå til den vante oppskriftsboka når den gamle livretten skal på bordet, så gikk jeg til …

Henriette Schønberg Erken. Ganske riktig. Kjøttkaker er og blir kjøttkaker, så det var ikke all verdens forskjell på ingredienslista. Jeg syns imidlertid hun var svært så raus med melka, men jeg lot det stå til og fulgte ordre.

Kjøttkaker etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift.

Ordentlig kjøttkakesaus

Det viste seg fornuftig, dét. I alle fall ble kjøttkakene akkurat som de skulle være. Også den sausen, da du!

Å lage saus fra bunnen av er et prosjekt jeg stadig arbeider med. Nå begynner det riktignok å komme seg, og for det skal Henriette ha takk. Hun er litt mer, skal vi si; utfyllende i repertoaret. Det gjør også at det er lettere å få til gode sauser til det man serverer.

Kjøttkaker etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift.

Denne gangen var det altså kjøttkakesaus, og for første gang i mitt liv kunne jeg si å ha laget skikkelig kjøttkakesaus og ikke bare brun saus. Halleluja! Og det uten sukkerkulør, for denne husmora har lært seg til å ha is i magen og tålmodighet å smøre seg med.

Trikset, når sausen skal bli brun, er jo helt enkelt å vente. Vente, vente, vente. La smør og mjøl anta riktig mengde før væsken has i. Da blir sausen så fin og mørk, så!

Henriettes kjøttkaker

Tilbake til middagen: Henriettes kjøttkaker falt i smak hos store og små. For egen del må jeg jo legge til at halve middagen ble ødelagt fordi jeg etter første kjøttkake begynte å fossblø neseblod sånn rett ut av ingenting, men før blod og bomull ødela alt, rakk jeg å kjenne at Henriettes kjøttkaker lager vi igjen, ja.

Hjemmelagde kjøttkaker

Helst så fort som mulig. Det er ikke bestemor sine, men Henriettes er jammen en god nummer to. Og ja, jeg tror jeg har bestemt meg: Kjøttkaker er det beste jeg vet å spise.

Da kjøttkakene var spist opp og skåla med rørte tyttebær skrapt tom, ble det dessert. Og koker vi fra 1932, så koker vi i 1932, for trur du ikke mor gikk i kjelleren etter et glass hermetiske pærer, da? Det skal så lite til for litt lykke på en vanlig onsdag.

Hermetiske pærer

Oppskrift på Hermetiske pærer?

Du finner den HER

Prosjekt Henriette leverte denne gangen også! Neste uke blir det melboller. Alle som kan fortelle meg poenget med dem bes henvende seg i kommentarfeltet under, og alle som elsker kjøttkaker kan for eksempel gi en tommel opp? Eller dele Prosjekt Henriette videre.

Lurer du på hva Prosjekt Henriette er?

Du kan lese mer HER

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics