Marvposteier – en glemt perle?
Denne uka står marvposteier på menyen i Prosjekt Henriette. Tilbakemeldingene tyder på at her har vi kan hende en glemt perle på kakebordet!
Bursdagsselskap
Vi skriver mai for første gang i år. Hos oss er 1.mai nesten alltid en dag for kaffeslabberas. Husbonden fylte jo år for et par dager siden, og han må jo selvsagt feires, han som oss andre.

Her i huset har vi en tradisjon for at den som har fødselsdag velger kaker til selskapet sitt. Der er imidlertid husbonden av enkleste sort. Så lenge han får ostekake, så tar han alt annet som en god bonus. Og – ostekake ble det, men hva mer skulle jeg servere til kaffegjestene?
Har du fulgt Hverdagen på Fjellborg lenger enn et kvarter, så vet du jo at jeg gjerne kikker i Stor Kokebok når jeg lurer på sånt. Det gjorde jeg selvsagt denne gangen også, og det var da jeg kom på ideen å prøve meg på marvposteier. Det var nemlig den av dessertkakene i Stor Kokebok som var mest overkommelig med den tiden jeg hadde til rådighet og som også kunne passe godt med det øvrige på kakebordet.
Du har kanskje også fått med deg at vi ikke lar en anledning for fest gå fra oss?
Hvis ikke, ta en titt HER
Jeg husker at det var noe vi solgte i bakeriutsalget jeg drev i sin tid, men ellers er det en kake jeg ikke har noe forhold til. Naturlig nok, kanskje. Tross alt er jeg jo allergisk mot mandler. Det er jeg imidlertid alene om i vår familie, men det er heller ikke noe jeg kan huske at har vært servert noen gang. Et artig prosjekt, med andre ord!
Marvposteier
Du trenger
½ kg. hvetemel
1 egg
½ dcl. konjakk
1 ¼ dcl. vann
½ kg. smør
250 gr. søte mandler
10 gr. bitre mandler
375 gr. sukker (flormelis)
8 eggehviter
Smør kan erstattes med melkefri margarin for et melkefritt alternativ.
Slik lager du marvposteier
Melet iblandes konjakk, vann og egget; smøret eltes i; små blikkformer belegges med denne deig, ikke for tynt. I hver form legges en god teskje mandelrøre, laget på følgende måte: de stivvispede eggehviter irøres sukkeret og de skåldede, finstøtte mandler. Litt av butterdeigen kjevles ut, skjæres i smale strimler, legges i kors over. Stekes i godt varm ovn ca. ½ time.

Jeg brukte noen metallformer som stod igjen fra vi lagde leverpostei. Dermed ble mine marvposteier noe større enn de i følge oppskriften åpenbart er ment å være (jeg brukte en spiseskje mandelrøre og ikke en teskje).
Men, min erfaring med butterdeig gjorde meg litt usikker på hvorvidt sandkakeformer var egnet for formålet. Jeg innser jo at min beholdning av blikkformer trolig er noe mindre enn hva det alminnelige kjøkken hadde i 1932. Konklusjonen etter å ha bakt, var uansett at sandkakeformene hadde fungert fint. Akkurat som metallformene gjorde det.
Gikk du glipp av det sist jeg bakte med butterdeig?
Få et gjensyn HER
Mer marvposteier?
«Disse var knallgode!» «Du må legge flere på fatet!» «Nam!» Det var noen av tilbakemeldingene rundt bordet. Veslebror smalt like så godt nedpå to på rappen. «De var like gode som nøtterskake, mamma!» Nøtterskake er for de fleste bedre kjent som suksessterte, hvilket veslebror er villig til å gå over lik for å få en bit av. Dermed sier vel den dommen i grunnen sitt om marvposteier også?

Melkefri suksessterte?
Sjekk ut DENNE oppskriften
Og jeg skjønner jo det, at med slike tilbakemeldinger, så er marvposteier kommet for å bli her på Fjellborg! De må på ingen måte glemmes igjen i 1932!
Fint er forresten det, for det gir meg også mulighet til å justere noe på utseendet til neste gang. De hevet nemlig litt mer i ovnen enn jeg på forhånd hadde tenkt meg det, og det bærer også det endelige resultatet preg av. Smaken skjemmer ingen, men det kan jo være greit å vite for den som har tenkt til å prøve seg, mener jeg. Litt lengre deigstrimler til korset, og ikke for mye mandelrøre i kaka er nok tingen.

Nå står jo festsesongen over alle festsesonger for døren. Skal du ha med deg en kake når du er bedt bort eller kanskje ha gjester selv? Da syns jeg du skal gi marvposteier en sjanse til å få sin renessanse. De får i alle fall toppkarakter herfra, og en slik perle kan vi ikke la være gjemt og glemt.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg







