Selleri- og appelsinsalat
Prosjekt Henriette går sin gang videre inn i 2026. Hva passer vel da bedre enn sideretten vi serverte på nyttårsaften som første rett ut i det nye prosjektåret? Her får du selleri- og appelsinsalat, Henreittes svar på Waldorf!
Jeg gir opp
Det er torsdag. Gjennom hele 2023, 2024 og 2025 har det betydd bare én eneste ting: Prosjekt Henriette. Torsdag er og blir Henriette-dagen på bloggen så vel som i hverdagen.
Jeg har en stund fundert på hva jeg skulle gjøre med prosjektet i 2026. Har det ikke utspilt sin rolle på tre fulle år? Jeg har grublet og tenkt, men til slutt har jeg bare gitt opp. Jeg har gitt opp å gi opp Prosjekt Henriette. Det går rett og slett ikke! Jeg kunne like gjerne ha oppgitt katta eller hele bloggen for den del.
Prosjekt Henriette er en altfor stor del av hverdagen til at noe annet er mulig. Ja, og Henriette selv, Schønberg Erken, altså, hun er liksom blitt en del av familien. Ingen lenger spør Henriette hvem? Henriette? Det er jo selvsagt!
Stor Kokebok er en helt naturlig del av hverdagen vår – 112 år etter førsteutgaven ble utgitt!
Les mer HER
Så, prosjektet ruller og går sin gang videre inn i 2026 også. Det er jeg i grunnen litt stolt av, for det viser jo egentlig bare akkurat det jeg ønsket å få bekreftet: Stor Kokebok har på ingen måte utspilt sin rolle! Her hos oss var den i bruk så sent som på nyttårsaften, og det er retten vi lagde da som blir første rett ut i det nye året.
Waldorf til kalkunen?
Hvis ikke jeg husker helt riv, ruskende galt, så var Kalkun à la Toulouse det aller første jeg lagde i Prosjekt Henriette. En variant av kalkun hvor fuglen blir kokt i stedet for å stekes. Nå har det jo akkurat vært nyttårsaften, og som folk flest har vi kalkun til middag. Men, vi verken koker eller steker den. Vi gjør det langt enklere – vi lar naboen fikse saken.
Nysgjerrig på kokt kalkun?
Du finner oppskrift HER (og den er god)
Vi feirer alltid med naboen. De steker alltid kalkunen, men den som har selskapet ordner med tilbehøret. Det var denne gangen vår tur. Og husbonden, han må ha Waldorf-salat.
«Henriette har ikke oppskrift på Waldorf hun, da?» lurte han på. Som om Henriette var en hvilken som helst å ringe, liksom. «Nei, det mener jeg bestemt at hun ikke har», svarte jeg, men sjekket likevel registeret bak i Stor Kokebok. «Nei, gitt.»
Det syntes imidlertid husbonden var fryktelig rart, så han gikk grundigere til verks, og det gav resultater. «Det må jo være denne», sa han, og leste fra Selleri- og appelsinsalat II:
Selleri- og appelsinsalat
Du trenger
Like deler av
epler
appelsiner
selleri
valnøtter
Slik lager du selleri- og appelsinsalat
Alt rensen, skjæres i terninger og blandes sammen. Omrøres i følgende majonessaus:
2 eggeplommer
1 skje kokende vann
1 ½ dcl. matolje
½ teskje bordsalt
1 spiseskje eddik
saft av ¼ citron
Eggeplommene røres med saltet til de er tykke og seige, irøres eddiken, derefter oljen dråpevis og til sist det kokende vann. Bør lages 1 times tid før den skal brukes.
Var det samme salat?
Jeg skal innrømme at selleri- og appelsinsalaten ble helt og holdent husbondens prosjekt. Jeg er jo allergisk mot absolutt alt som er å oppdrive i en typisk Waldorf-salat (Nure Bergum er min bror fra en annen mor for de som måtte ta den referansen etter en tilbakelagt desember) og kan verken smake til eller smake på.
Det er også årsaken til at jeg ikke har fanget opp at Henriettes selleri- og appelsinsalat faktisk er det samme som Waldorf-salat. Jeg har nemlig bare lest tittelen og automatisk bladd videre; jeg er jo allergisk mot selleri!
Men joda, det smakte, i følge husbonden, akkurat som en god Waldorf-salat skal gjøre. (Druene la han til etter egen lyst og vane.) Og dermed er jo saken egentlig klar: Stor Kokebok strekker til også på nyttårsaften. Hun tenkte nå på alt også, da, den godeste Henriette.
Nå er jeg kanskje litt sent ute for nyttårsmiddagen din med denne oppskriften (eventuelt veldig tidlig). Dog, i anledning forrådsinnlegget litt tidligere i uka, så kan det jo tenkes at du har en fugl liggende og slenge i fryseren etter jula? I så fall er hilsenen fra husbonden klar: Selleri- og appelsinsalat er en utmerket siderett. Kjør på og godt nyttår!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
