Krans

Litt kaffegodt gjør seg alltid. Denne uka har jeg prøvd meg på Krans i Prosjekt Henriette, og testpanelet burde ha de beste forutsetninger for å avsi sin dom.

Kaffebesøk

Det er mye som er kjedelig med voksenlivet, men én ting syns jeg er veldig fint. Venner spør ikke om alder. Jeg har dem i alderen 19 til 99, og syns det er like hyggelig å være sammen med dem alle sammen.

Tidligere i uka hadde jeg det ekstra hyggelig. Da var jeg på kaffeslabberas sammen med to av vennene mine, og når vi tre er samlet, så er vi nærmest én i hver generasjon. Vesla, Sjur Harby og jeg. Vi har blitt et riktig kaffe-trekløver den tiden vi har kjent hverandre og har det alltid like hyggelig sammen.

Sola skinte fra skyfri himmel og kulda frøs snørra i nesa på utsiden, men inne var kaffebordet dekket. Vi hjalp hverandre med det. Skålene var det ekstra viktig med, mente Vesla, slik at ikke kaffeduken fikk stygge kaffeflekker. Vi yngre har noe å lære. Slurv og lettvinthet i øyeblikket kan føre til merarbeid siden.

«Så, nå får vi forsyne oss», kunne vi omsider konkludere. «Ja, her må dere endelig nyte medbrakt», slo Vesla fast.

Du trenger

250 gr. margarin
120 gr. sukker
2 egg
50 gr. sukat
50 gr. rosiner
1 teskje kardemomme
½ kg. hvetemel
3 ½ teskje bakepulver
2 dcl. melk

Melkefri margarin og havredrikk kan benyttes for et melkefritt alternativ.

Slik lager du Krans

Margarin og mel smuldres; det øvrige arbeides inn, eltes hurtig, dannes til krans, settes på smurt plate, pensles med egg og strøes med finskårne mandler og sukker eller glaseres, når den er stekt og blitt kold, med 1 dcl. flormelis til 1 ½ spiseskje vann. Stekes i god varm ovn på ca. 20 minutter.

Jeg stekte min ved 220˚C.

Alltid medbrakt

Begrensninger eller ei; når du går i ditt hundrede år, er det lov å få fritak for kaffebaksten. Den tar jeg gladelig med hver gang jeg er på besøk hos Vesla. Og denne gangen stod det altså Krans fra hennes egen Bubbus Stor Kokebok på menyen.

Bubbu var Veslas kallenavn på bestemor Henriette Schønberg Erken, og jeg syns nesten ikke det går an å ha med bakst fra en annen kokebok enn Henriettes når det er kaffeslabberas hos Vesla. Det gir dessuten et så fint utgangspunkt for mange spennende samtaler. Sjur og jeg spør og graver, så Vesla må ta mange tenkepauser underveis. Det vi lurer på, snart tre mannsaldere etter at Stor Kokebok kom i sin siste utgave, er ikke alltid så lett å svare på. Ja, for hvem tenker egentlig over hva som skjer i sin samtid? Det er ettertiden som lurer.

Rundt kaffebordet denne gangen, ble temaet bakepulver i bakst. Vi var alle enig i at Krans var temmelig kompakt og til og med kanskje litt småtørr, men ikke desto mindre god av den grunn. Men at den var både kompakt og litt småtørr, skyldtes nettopp at det var bakepulver som var brukt som hevingsmiddel og ikke gjær.

Krans fikk meg til å tenke på krisekringle, som også er veldig godt.
Oppskrift finner du HER

Helt perfekt, med andre ord, når tida løper fra en og en likevel skal ha noe godt til kaffen. Ja, og samtidig er tom for hjortetakksalt og heller ikke har så mange egg som man hadde gjort regning med, men det er en annen historie.

Jeg liker bakst som ikke tar så lang tid. Kransen likte jeg også, i likhet med de andre to ved kaffebordet. At den var litt småtørr skyldtes helt enkelt at det er et stykke fra stekeovnen min og til Veslas kaffebord. Bakepulverbakst gjør seg liksom best med det samme, men det endrer ikke på det faktum at også Krans har tålt tidens tann. Jeg noterer meg den til neste gang jeg plutselig får kaffebesøk og skal ha noe kaffegodt!