August i bigården

Hvordan er situasjonen nå i august i bigården? Blir det lynghonning i år? Har jeg funnet dronninga som krøp i juli? La oss gjøre opp status!

Ambivalent august i bigården

Vi skriver siste halvdel av august. Når sant skal sies, så er det egentlig slutten også. Skolen har begynt etter en lang ferie, hverdagen er så smått i ferd med å finne formen igjen og birøkteren? Tja, august i bigården er en ambivalent tid.

Det er i alle fall svaret jeg gir om du spør. Det har så langt vært et godt år å være birøkter, rent teknisk. Riktignok har det vært et dårlig år for sommerhonningen, men ellers har birøkten i det store og hele vært noe så nært som plankekjøring i år. Ingen bier som har rotet det altfor mye til for meg, overkommelig mengde arbeid og i det hele tatt ingen store utfordringer å løse.

Likevel er det rart med det når sensommeren er her og sesongen er på hell. Jeg begynner liksom å bli forsynt. Klar for birøkterferie. Ikke for at jeg ikke liker jobben som birøkter, men rett og slett fordi jeg hver eneste uke siden mars har brukt tid i bigården. Det er, uansett hvordan jeg vrir og vender på det, noe som henger over meg gjennom sesongen. Følge med på værmeldinga, planlegge etter den, være framme i skoa og et hestehode foran biene. Det er moro, men nå begynner det å bli greit. Det får være en ærlig sak når vi kommer til august i bigården.

Hvordan går det egentlig an å kombinere birøkteroppgaven med familielivet?
Les mine erfaringer HER

Hva skjer i august i bigården?

Hva som skjer i august i bigården påvirkes for en stor del av hvordan sesongen for øvrig har vært, og hvordan sensommerværet er. Det er ikke en konstant fasit med gjøremål å krysse av som skal og må gjøres hvert år. I fjor, for eksempel, brukte jeg en del tid på å følge opp fôrsituasjonen i bigården. Slik er det ikke i år.

I år er august i bigården preget av et forholdsvis godt lyngtrekk. Der skattekassene tidligere i sesongen har vært så lette at de nesten har flydd av kuben når jeg har løftet dem av for å kontrollere situasjonen i yngelrommet, er de nå så tunge av honning at jeg knapt klarer løfte dem. Det betyr også at jeg må passe på at biene har nok skattekasser.

Forrige uke kunne jeg for første gang denne sesongen sette på skattekasse nummer to på et par av kubene, og en tredje fikk til og med på skattekasse nummer tre. Jeg skal innrømme at det kom et lite jubelrop da. Kanskje blir det litt honning i år likevel? Jeg har jo ingen garantier for at været ikke snur, men skulle det gjøre det nå, kan jeg høste honningen og være sikret likevel. Biene skal nemlig ikke ha lynghonning i kuben gjennom vinteren.

Hvorfor lynghonning ikke er egnet som vinterfôr?
Les mer HER

Har ikke biene nok plass til å lagre honning i skattekassene, går de løs på yngelrommet. Gjør de det, blir det mindre plass for dronningen å legge egg. Vi kaller det blokkering. Skjer det, øker også sannsynligheten for sverming, og det er det siste vi ønsker at skjer i bigården i august!

Dronningbytte

Og når vi først snakker om dronninger, så husker du kanskje at det krøp en ny dronning i den ene kuben i juli? Hun har jeg funnet og merket. Grønn er årets dronningfarge, og hun har derfor fått en grønn prikk på ryggen. Hvert år har sin farge, og på den måten er det enkelt å holde styr på hvor gamle dronningene er.

Nysgjerrig på hvordan det stod til i bigården i juli?
Få et gjensyn HER

Hun krøp forholdsvis sent på sesongen, denne nye regenten, men til min store lettelse er hun godt i gang med egglegging. Da jeg først fant henne, var det så vidt noen få egg. Da jeg var i bigården igjen forrige uke, var ramme på ramme belagt med forseglet yngel. Hun gjør jobben sin, og godt er det!

De biene som nå kryper er jo de som skal holde bifolket i gang gjennom vinteren, så at det produseres godt med bier i juli og august er særdeles viktig for bifolkets evne til å overleve. Nå forventer jeg imidlertid at eggleggingen snart avtar. Snart er lyngtrekket over, og dermed også langt på vei sesongen for biene. Jeg antar i løpet av en fire ukers tid, så er jeg i gang med innvintringen.

En siste innsats

August i bigården betyr at jeg også må begynne å planlegge for nettopp innvintringen. Når jeg er på mine ukentlige besøk i bigården nå, holder jeg nøye øye med hvorvidt skattekassene blir tyngre eller ei. Hittil har vekten økt, men det nærmer seg tiden for trekkstopp. Snart er det ikke mer å hente for biene ute.

Da er det på tide for birøkteren å høste honningen. Det er en slags siste innsats i sesongen. Høste, slynge, røre, tappe og etter hvert selge. I samme prosessen må jeg også vintre inn biene og gå over og sette vekk utstyret for vinteren.

Det er omtrent like mye arbeid som det høres ut som. Derfor handler også mye av arbeidet i bigården i august om å planlegge for dette. Se såpass langt fram at jeg får satt av tid i kalenderen min til å gjøre nettopp disse tingene. Det går noen timer og til og med dager, og når jeg først har begynt arbeidet må jeg fullføre. Samtidig forsøker jeg også å gjøre meg noen tanker om neste år; har jeg dét i bakhodet når jeg vintrer inn og pakker vekk utstyret for i år, så får jeg en bedre start på sesongstarten neste år.

Men, først skal vi gjøre ferdig årets. Enda er det litt igjen, og selv om jeg ser fram til birøkterferie, så skal jeg også nyte de ukene som står igjen. Jeg vet nemlig at jeg tidsnok vil savne besøkene i bigården, og allerede i januar vil det klø godt i fingrene.

Vil du være sikker på å få med deg det som skjer i bigården både nå og framover? Og alt det andre som skjer på Fjellborg? Godtar du varsler fra siden her eller legger igjen e-postadressen din under, så får du varsel med én gang et nytt innlegg publiseres. Da går du ikke glipp av noe!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg