Dette har Henriette Schønberg Erken lært meg

Hva har Henriette Schønberg Erken og Stor Kokebok egentlig lært meg? Det har selveste Chat GPT lurt litt på i denne ukas Prosjekt Henriette.

Chat GPT, Henriette og meg

Det er utfordrende å holde Prosjekt Henriette fullt i gang etter dets opprinnelige intensjon om dagen. På grunn av denne bedrøvelige senebetennelsen min, blir det så som så med matlaging. Familien får, mer eller mindre, sunn og næringsrik kost hver dag, men etter en vanskelighetsgrad som er tilpasset hva ungene mestrer uten at middagslagingen blir for omfattende.

Rett nok har veslekæll laget marvposteier denne uka, etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift. Likevel, å sette ham og småsøsknene til å utforske – her i huset – uprøvd materiale? Dét er for mye for langt. Særlig når sola skinner.

Følgelig har jeg heller ikke denne uka en ny oppskrift å presentere for vurdering. Men, Henriette-dag er Henriette-dag. I går feiret vi jo husbondens bursdag. Det fikk meg til å tenke på min egen bursdag i februar, og bursdagsintervjuet med Chat GPT. Kanskje kunne ny mote møte gammel i dag også?

Jeg stilte nemlig til intervju da versjon 3.9 av meg selv ble installert i vinter!
Du finner det HER om du er nysgjerrig

Jeg utfordret altså Chat GPT som lurte på:

Hva Henriette Schønberg Erken har lært meg

Hvorfor er det viktig for deg å holde dette prosjektet gående, uke etter uke?

Prosjekt Henriette har nesten blitt en del av identiteten min. Stor Kokebok og Henriette Schønberg Erken har åpenbart truffet et eller annet dypt i meg, og det har helt enkelt gjort det vanskelig å gi slipp. Ikke minst har jeg erfart at det er en tett sammenheng mellom de verdiene vi lever etter og de verdiene Stor Kokebok, Henriette og deres samtid styrte etter. Det føltes ikke riktig bare å slippe prosjektet, gå videre og late som ingenting.

Jeg har tidligere skrevet om Stor Kokebok sett fra en sjølbergers perspektiv.
Les mer HER

Har du oppdaget noen råvarer eller teknikker du bruker mer av nå enn før?

Jeg bruker det kanskje ikke så ofte, men nå bruker jeg faktisk grøtris til mer enn bare grøt! Det samme kan jeg si om eddik, som jeg har oppdaget at i rette doser faktisk funker fint som del av en marinade.

For øvrig er jeg jo heldig med at jeg har helt andre hjelpemidler på kjøkkenet i dag enn hva en husmor hadde på tredvetallet. Mange av de «teknikkene» som er i bruk i Stor Kokebok er jo langt på vei utdaterte takket være spesielt elektronikkens inntog i husholdningen. Med dét sagt: Jeg slumper nesten aldri lenger! Jeg har liksom ikke samvittighet til det, av frykt for å skuffe den salige Henriette, for hvem vil vel skuffe husstellærerinnen, sant?

Nysgjerrig på hvorfor man ikke skal slumpe?
Svaret finner du HER

Føler du deg mer “rustet” på kjøkkenet nå enn før du startet?

Ja! Det er jeg definitivt, og det viser jo kanskje, nok en gang, at Henriette Schønberg Erken fortsatt har sin aktualitet i behold. Stor Kokebok er kan hende ikke for nybegynneren, i alle fall ikke i vår tid, men Stor Kokebok har absolutt alt. Det er faktisk nå flere år siden jeg sjekket Internett først. Nå er det Stor Kokebok jeg blar opp i, være seg en ukjent råvare jeg vil bruke, en framgangsmåte, dessertsult som melder seg eller hva enn. Henriette har svaret, og det er jo egentlig rustning nok i seg selv å ha Stor Kokebok i kjøkkenhylla.

Finnes det en “Henriette-måte” å håndtere begrensninger på?

Ja, men den kommer nok ikke så eksplisitt til syne i nettopp i Stor Kokebok. Men, også Stor Kokebok har sine triks om du vet å se dem. For eksempel dette med oppskriftsvalg om økonomien er trang. For øvrig sitter jeg med det bestemte inntrykk av at Henriette Schønberg Erken var en dame som mente at det meste her i livet kunne løses med nøysomhet og møysommelighet i alt man foretok seg.

Stor Kokebok må, som all annen litteratur, leses i kraft av sin samtid
Les mer HER

Hva er det fineste øyeblikket du har hatt i prosjektet så langt?

Det var definitivt da jeg fikk møte Vesla, Henriette Schønberg Erkens barnebarn, for aller første gang. Jeg hadde bakt med meg kaker som vi serverte fra Henriettes egne fat, og kaffen ble servert i Henriettes gamle servise. Det var stort!

Hvis du bare skulle gitt ett råd videre fra Prosjekt Henriette – hva ville det vært?

Vi lever i en urolig verden og beredskap er på alles lepper. Hør på de gamle. Ikke finn opp kruttet på nytt. Bare ta vare på og bruk den kunnskapen som allerede er tilgjengelig. Det vi i dag kaller bærekraft og beredskap var det daglige levesettet til generasjonene før oss. La oss ikke glemme det.

Har du kunnskap nok?
Det spørsmålet stiller jeg HER

Venter utålmodig

Når jeg tenker over det, så er det ikke småtterier jeg har lært av Henriette Schønberg Erken. Det er det nok mange med meg som kan si, men dessverre ikke så mange av oss som tilhører de senere generasjonene.

Arven lever nok i stor grad videre, særlig hennes pionerarbeid innenfor kostholdets betydning for helse tatt i betraktning. Likevel er det noe med den livsholdningen og -filosofien som hennes samtid stod for som nok er gått tapt på veien.

Kanskje nettopp derfor har Prosjekt Henriette blitt så viktig for meg også. For, som jeg var inne på litt lenger opp, så er det en tett sammenheng mellom det Stor Kokebok representerer og den måten vi har valgt å leve på. Setter vi det i tillegg da inn i et perspektiv av beredskap og bærekraft, så har vi med et høyst dagsaktuelt verk å gjøre.

Jeg kan knapt vente med å utforske oppskriftene mellom de to slitte permene videre. Jeg vet det er mye godt i vente. Ja, for er det én ting jeg virkelig har lært av Henriette Schønberg Erken, så er det at det finnes mye godt!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg