Appelsinpudding som smaker
Nå var det på høy tid med dessert igjen, og i dag stod Henriettes appelsinpudding på menyen som litt ekstra godt på tampen av uka.
Litt søtt
Etter å ha brukt store deler av januar på å spise ut jula, så har dessertene som vi ellers er så glad i kommet litt i bakevja. Riktignok serverte jeg for en tid tilbake risfromasj med det mål for øyet å bruke opp litt riskrem. Utover det, så har vi hatt så mye annet søtt å ta av, at dessert ville bli som smør på flesk.
Nå er vi imidlertid noenlunde i gjenge igjen, så da var det på høy tid med en dessert igjen. Og – hvilken dag passer vel bedre for en dessert en hustrig torsdag med tosifret minus og nordavind?
Risfromasjen var i grunnen ikke så hakkandes gæli
Les mer HER

Nå i januar er jo appelsinene på sitt beste, så det var ikke helt tilfeldig at jeg lette etter desserter blant Henriette Schønberg Erkens mange oppskrifter med appelsin i. Tidligere i Prosjekt Henriette har vi prøvd flere av de oppskriftene med stor suksess, så forventningene til Appelsinpudding I var naturligvis store!
Oppskrift I, II eller III? Hva skal vi velge?
Les mer HER
Appelsinpudding I
Du trenger
10 appelsiner
¼ kg. sukker
1 dcl. vann
6 plater gelatin
3 ¾ dcl. fløte
Gryr matfløyel kan erstatte fløte for et melkefritt alternativ.
Slik lager du appelsinpudding
Sukkeret småtrekker med vannet i 10 minutter, tas av ilden; tilsettes den av appelsinene utpressede saft, røres til det er koldt, tilsettes den opløste gelatin og den stivvipsede fløte. Has i vætet form.
Elle, melle
Appelsinpudding II er det allerede et par år siden stod på menyen i dette prosjektet, og den var knakende god. Vi var alle sammen skjønt enig i at det var en dessert som på ingen måte måtte glemmes, selv om min utgave av Stor Kokebok nå er 94 (!) år gammel.
Appelsinpudding II?
Den finner du HER
Hva så med appelsinpudding I?

God, det var den. Men like god som appelsinpudding II var den ikke! Riktignok har variant I flere appelsiner i seg, hvilket det heller ikke var tvil om hva smaken angikk. Med det sagt, så manglet den noe av den friske syrligheten som sitronene i appelsinpudding II tilførte retten.
Til gjengjeld for appelsinene hadde denne dessuten mindre av både sukker og fløte, så det kan jo tenkes at det også spilte inn på smaken? Kan hende er vi rett og slett noen bortskjemte luksusdyr som kun går for kremen av krem?
Dommen er uansett klar: Appelsinpudding I var veldig god, men den andre er rett og slett bedre! Førstevalget er det dermed ingen tvil om, men så er det kan hende tilgangen på råvarene som til syvende og sist får bestemme. Skulle man ha en fløteskvettrest og ingen sitroner, mener jeg.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg


