For en hver økonomi
Å utgi en kokebok som er tilpasset for en hver økonomi er en kunst. I tillegg å få denne kokeboken til å være aktuell i over et århundre er vel så mye et kunststykke! Klarte Henriette Schønberg Erken nettopp det?
For snaue og rummelige budgett
«Til lags aat alle kann ingen gjera», mente Ivar Aasen på. «Vi får nå se på det», virker det som om Henriette Schønberg Erken tenkte noen tiår senere. I alle fall har hun gjort sitt ytterste gjennom sitt forfatterskap. Hun har nemlig ikke laget oppskrifter bare for en hver smak, men også for en hver økonomi!
I Kjøkkenalmanakken, den første av i alt fem, fra 1936 kan vi i forordet lese:
Våre gode kokebøker hjelper husmoren når hun har bestemt hvad hun vil lage – de gir henne også idéer til enkelte retter, men noen meny stiller de ikke op. (…) Ved opstillingen og sammensetningen av menyene har jeg foruten hensyn til økonomien lagt vekt på at menyene er mest mulig variert. For hver av årets dager har jeg opstillet to menyer, en for et snaut budgett, en annen for et litt rummeligere.
Som jeg så vidt var inne på i forrige ukes Prosjekt Henriette, så må du forstå hennes samtid for å forstå oppskriftene i Stor Kokebok. Og, nettopp dette med økonomi er et viktig poeng i så måte.
Gikk du glipp av forrige ukes Prosjekt Henriette?
Du finner det HER
For å forstå din samtid
Den første utgaven av Stor Kokebok ble utgitt i 1914. Året som første verdenskrig bryter ut. Hundre år er gått siden Norge fikk sin egen grunnlov. Bare ni siden unionsoppløsningen. Enda mer absurd å tenke på for vår generasjon, er det kan hende at norske kvinner bare har hatt stemmerett på lik linje med menn i ett eneste år i det Stor Kokebok utkommer i første utgave.
Oljeeventyret som skal gi landet den velstanden vi i dag kjenner til ligger enda 55 år fram i tid. Elektrisiteten du og jeg tar som en selvfølge, var langt fra utbredt. Først ut på 20-tallet begynte man å ta den i bruk til mer enn bare belysning, og det var først og fremst forbeholdt de velstående. Folk flest tilberedte maten sin på vedfyrte løsninger. Faktisk var det så sent som i 1940 fortsatt bare 80 % av befolkningen som hadde tilgang på elektrisitet!1

De sosiale forholdene var, liker vi å tenke, ganske fjernt fra dagens samfunn. Skillet mellom by og bygd var stort, det samme var skillet mellom bønder, arbeiderklassen, middelklassen og de borgerlige. Økonomien, et kapittel for seg.
Henriette Schønberg Erken
Henriette Schønberg Erken ble født i 1866 i det som da het Christiania. Faren var titulert professor dr. med. og hadde selveste Henrik Ibsen i sin omgangskrets. Det var forresten takket være råd fra Ibsen at kokebokforfatterdrømmen ble realisert. Henriette Schønberg Erken tilhørte borgerklassen, og hennes far mente at å slå seg opp på husholdning slettes ikke passet seg for en kvinne av hennes stand.2 Heldigvis var Ibsen åpenbart av en annen oppfatning, for kokebokforfatterinne ble hun jo!

Til tross for sin bakgrunn, gjorde ikke Henriette Schønberg Erken forskjell på fattig og rik gjennom sitt forfatterskap. Snarere var hun helt åpenbart heller bevisst at der fantes en forskjell.
Å spre kunnskap om ernæring og et godt sammensatt kosthold ble et livskall for henne. At god og riktig mat skulle være tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi, kommer til syne gjennom hennes utgivelser. Ikke bare med titler som Kokebog for sparsommelige husmødre i by og bygd (1905) og Levningers anvendelse (1905), men også gjennom utgivelser som siktet på å favne bredt. Kjøkkenalmanakkens forord, som gjengitt innledningsvis, er ett eksempel.
Stor Kokebok for en hver økonomi
Også i Stor Kokebok ser vi Henriette Schønberg Erkens evne til å nå ut til alle. Til tross for tykkelsen og sine franske titler på hint og annet, slik som Pouding à l’orange eller Dindon à la Touolouse, så er ikke Stor Kokebok et verk bare for de velstående.
I klartekst er det kanskje ikke så tydelig, men når vi kjenner til Henriette Schønberg Erkens brennende engasjement – hun holdt blant annet gratiskurs i husholdningsøkonomi for arbeiderklassen på 1890-tallet – og også den tiden hun virket i, så er det tydelig nok.
Som når vi for eksempel får valget mellom både to og tre, fire og fem oppskrifter på én og samme sak. Vi skal se litt på det i neste ukes Prosjekt Henriette, for det blir for omfattende å gå inn på i dette innlegget, men det er tydelige forskjeller på oppskriftene når vi kjenner til bakgrunnen.
Henriette Schønberg Erken var en kvinne som kjente sitt publikum og visste hvordan hun skulle nå det. Behovet for mat fantes i alle samfunnslag, uavhengig av økonomi, og husmødrene også for den del. Noen måtte jo tross alt lage maten.
For en hver økonomi også i dag?
Etter å ha jobbet så mye med Stor Kokebok som jeg har gjort de siste par årene, syns jeg dette er et utrolig interessant tema. Ikke bare fordi historien så å si kan leses ut av en kokebok, men også fordi jeg leser det med 2020-tallsøyne.
Da Prosjekt Henriette først startet, var det jo, blant annet, med hensikten å se hvorvidt oppskriftene hadde tålt tidens tann. Min utgave av Stor Kokebok, som skriver seg fra 1932, hadde jo fått godt over ni tiår på permen.
Et år inn i prosjektet gjorde jeg opp status. Hva hadde jeg fått ut av Prosjekt Henriette så langt?
Få svarene HER
På drøyt nitti år – ja, over hundre er gått siden førsteutgaven utkom i 1914 – har samfunnet endret seg. Vi har vært gjennom både en og to store kriger siden den gang. Kvinnene har ikke bare hatt stemmerett i generasjoner, de er også utearbeidene, likestilt med mannen i mangt og meget. Induksjonsovn er blitt allemannseie og oljen vi fant i 1969 har gjort Norge til et av verdens rikeste land.

Likevel er det visse likhetstrekk mellom da og nå. Det ulmet i politikken i Europa, og uten sammenlikning for øvrig til nasjonalsosialismen som fikk fotfeste i tredveårene, så er det også i dag grunn til bekymring for hva verdens ledere kan finne på. Vi har Putin og ganske snart også Trump. Verdenssamfunnet har allerede i noen år nå måttet håndtere det som coronapandemien i stor grad får skylden for. Økonomien er ustabil og for den enkelte i mange tilfeller også trang. Fattigdom er fortsatt et problem i Norge, selv om fattigdom i dag på mange måter ikke kan sammenliknes med fattigdom på Henriette Schønberg Erkens tid.
Stor Kokebok et universalverk
Med det i tanken og som bakgrunnskunnskap, tør jeg påstå at det er mer enn oppskriftene til Henriette Schønberg Erken som har tålt tidens tann. Også Stor Kokebok står seg i 2025!
Henriette Schønberg Erken har ikke bare organisert og samlet universalkunnskap mellom to permer – hun har også skapt et universalverk! At noe som opprinnelig er skrevet og utgitt i 1914 fortsatt har sin aktualitet i 2025, er ganske spektakulært.
Jeg kan på ingen måte skryte på meg å kjenne til alle tidens kokebøker, men jeg tror likevel at Henriette Schønberg Erkens evne til å være seg så bevisst sitt publikum og dettes demografiske omfang, er ganske unikt også i dag.
Nettopp det at oppskriftene i Stor Kokebok tar hensyn til alle forhold, det, mener jeg, gjør boken høyst aktuell også i 2025. Det er dyrtid; rentene er høye og matvareprisene øker stadig. Ikke minst er vi i ferd med å få øynene opp for hva ultraprosessert mat gjør med oss. Landets evne til sjølberging er dessuten et stadig hett tema på politikernes bord. Akkurat dét er et eget kapittel som vi får skrive for seg. Stor Kokebok har nemlig sin misjon også her.

Stor Kokebok er også til god hjelp for å redusere matsvinn!
Les mer om hvordan HER
Kanskje Schønberg Erken igjen burde bli en vi alle har et forhold til, uavhengig av generasjon? Og, for å avslutte der vi begynte: «Til lags åt alle kann ingen gjera», sa Aasen. Vel, få har vel vært nærmere enn Henriette Schønberg Erken!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
- Snart 150 år med strøm i Norge: Her er elektrisitetens historie | Tu.no ↩︎
- Henriette Schønberg Erken – Store norske leksikon ↩︎









2 Comments
Pingback:
Pingback: