Stor Kokebok og sjølberging

Hvorfor får Henriette Schønberg Erken egentlig så stor plass på en blogg som handler om sjølberging? Jo, for at Stor Kokebok har mer med sjølberging å gjøre enn vi kanskje er klar over.

Jo dypere man graver

«Ønsker du å være mer sjølberget, men mangler en gård? Da er dette stedet for deg! Fjellborg er nemlig ingen gård. Like fullt er vi langt på vei sjølberget på både kjøtt og grønt, saft og syltetøy. Det er mulig, og gjennom Hverdagen på Fjellborg viser jeg deg hvordan.»

Slik presenterer jeg Hverdagen på Fjellborg. Da kan du jo kanskje lure på hvorfor jeg vier Prosjekt Henriette og Stor Kokebok så mye plass. Er jeg kommet i en slags identitetskrise? Vet ikke helt om jeg skal være matblogger eller sjølbergingsblogger, liksom?

Joda. Jeg vet. Og jeg vet også at jo mer jeg arbeider med Prosjekt Henriette, jo tydeligere står det for meg at Stor Kokebok og sjølberging omtrent kan regnes for to sider av samme sak. Jo dypere man graver, jo mer oppdager man og jo mer lærer man.

Du kan trygt si at det mer og mer imponerer meg det arbeidet Henriette Schønberg Erken har lagt ned i sitt store livsverk. Hvor gjennomtenkt det er og så ut til fingerspissene profesjonelt og utfyllende.

Litt om husmødre

Vi kommer ikke helt utenom husmødrenes glanstid når vi snakker om Henriette Schønberg Erken. Noen får et litt nostalgisk slør over øynene, sukker og sier at «det var tider, det». Atter andre hisser seg opp og trekker fram kvinnesaken prompte. Jeg, for min del, lurer på hvordan i alle dager helt vesentlige sider ved husmoryrket tilsynelatende bare er strøket ut av historien.

For en tid tilbake ble «trad wife»-trenden diskutert heftig.
DETTE var min mening

Kan hende passet det bare ikke det moderne narrativet å poengtere hva som i stor grad formet husmoryrket.

Visste du, for eksempel, at det som siden har blitt kjent som husmorskoler, opprinnelig var opprettet som en tilsvarelse til mennenes landbruksutdannelse? Husmorskolene var i sin spede begynnelse faktisk en del av selve jordbruksutviklingen i Norge!¹ Du kan jo bare tenke deg hvordan det ringler i ørene til en sjølberger i dag.

Med den bakgrunnen lå også husmorskolene under landbruksdepartementet. Som skole ble de faktisk ikke lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet før så sent som i 1959! Henriette Schønberg Erken døde i 1953.

Men, med disse opplysningene, som jeg i dag vil tørre påstå at ikke er viden kjent og satt i sammenheng med husmorrollen som yrke, så er det faktisk enda enklere å se Stor Kokebok som en del av sjølbergingen – også som beredskap.

Sjølberging er beredskap i aller høyeste grad.
Les mer HER

Mellomkrigstiden

Da min versjon av Stor Kokebok ble utgitt, i 1932, vare sjølberging på agendaen. I mellomkrigstiden var man nemlig svært opptatt av sjølberging her til lands. Ikke så rart, kanskje. Uten å ha satt meg dypt inn i materien, kan jeg lett forestille meg hvorfor.

Det er ikke mer enn fem år siden vi stod midt i en verdensomspennende pandemi. Stengte landegrenser, blant annet, førte til til dels omfattende forsyningsproblemer. Surdeigsstarterne poppet ikke opp som paddehatter fordi det var overskudd av gjær i butikkene.

Tenk da var en verdenskrig gjør. Det var jo heller ikke slik at det politiske klimaet kjølnet etter Den store krigen. Det er ikke vanskelig å trekke paralleller til den spente verdenssituasjonen vi ser i vår tid. En stor forskjell er bare politikernes evne til å satse på beredskap.

Stor Kokebok og sjølberging

Utover ren, skjær dyktighet, er det flere ting som skal klaffe for at man skal komme seg opp og fram. Mon tro om Henriette Schønberg Erken ikke fikk god hjelp av den tiden hun var en del av. At hun var på banen og framme i skoa har vi jo sett flere eksempler på tidligere i Prosjekt Henriette. Det kanskje beste i Sylting uten sukker eller med lite sukker.

Sylting uten sukker eller med lite sukker er et lite hefte utgitt så tidlig som juni 1940.
Deler av det gripende forordet er gjengitt HER

Stor Kokebok er, kan hende et annet godt eksempel på det samme, utgitt første gang i 1914. Husstellskolene har fått fotfeste og den første verdenskrigen raser i Europa. For hver utgave er den utviklet og gitt flere oppskrifter.

Men, Stor Kokebok er også et oppslagsverk for norske husmødre for at de bedre skal kunne utnytte de råvarene som produseres i landet! Stor Kokebok er, med andre ord, et viktig hjelpemiddel for å være sjølberget. Ikke bare i produksjonen, men også for å få fullt utbytte av det vi produserer! Det er, blant annet, blitt meg fortalt at kapittelet om vinlegging er med i Stor Kokebok fordi at det å lage vin er en måte å foredle råvarer på. Det gjør kapittelet viktig!

Stor Kokebok og sjølberging i dag?

Da omfanget av dette begynte å gå opp for meg, gikk det samtidig opp for meg hvor mye vi har å lære i dag. For all del; et raskt søk på nett, og du kan finne oppskrifter på nesten hva det måtte være. Nå skal jeg ikke konspirere videre på «hva hvis nettet kollapser og infrastrukturen faller ut» og hele den linja der, men hvor er den helhetlige tankegangen i dag? Av den typen vi ser når vi ser Stor Kokebok i sammenheng med sjølberging. Husmødrenes arbeidsinstruks like så: Lær å bruke det vi evner å lage sjøl her i landet.

I 1942 klarte de å lage kake av potet og pålegg av kålrot. I dag vet vi knapt hvordan vi dyrker noen av delene, langt mindre hvilket potensiale som ligger i det vi dyrker!

Egentlig er vi fattige. Som ikke ser hva vi har. Ikke lenger ser verdien av å lære opp kommende generasjoner i å utnytte de virkelige verdiene våre. Og – som snakker husmoryrket og husmorskolene ned som noe som utdannet underdanige treller opplært til å tjene mannen. Det de egentlig gjorde, var å tjene landet.

Og det gjorde fru Schønberg Erken også. Hun tjente landet ved å lære oss om hvordan vi skulle utnytte det vi hadde, spise sunt og ikke minst også være økonomiske i det hele. Nå er det kan hende mer aktuelt enn på lenge å børste støv av denne kunnskapen igjen.

Utdatert kunnskap? Jeg har stilt spørsmålet tidligere.
Les mer HER

Da det ble ryddet i tingene etter Henriette Schønberg Erken ble det funnet en håndskrevet lapp: «Var det hele bortkastet?» Nei, la oss så inderlig ikke håpe det!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

1. Husstellskolenes historie i Norge ↩︎