-
Liv i drivhuset
Åh! Nå er det så det kribler i magen – et blogginnlegg! Dét er lenge siden, det! Følger du Hverdagen på Fjellborg på Facebook, så vet du jo godt at det er liv i menneskefolket, men selve nettsiden her er det lenge siden jeg har fått oppdatert. Slike nakkeprolapser er ikke alltid så begeistret for PC-tid, men nå prøver vi så smått. Er dere fortsatt med? Dere skjønner nemlig det, at i dag har dagen vært så fin at jeg ikke får plass til alt i et vanlig Facebook-innlegg. Jeg føler selv at jeg bobler over av iver i dag, så nå måtte jeg strekke strikken litt. Jeg har nemlig…
-
Fire krokus
På kjøkkenbordet vårt står det en liten gjeng med gule bustehoder og strekker seg til værs fra et gammelt eggeglass. Endelig er det tiden for å kunne jakte grøftelangs etter små fargeklatter. Endelig er det tiden for å finne noe annet enn bare kvister fra hagen å fylle vasene med. Og – endelig er det tiden for… «Mamma? Mamma?» Veslekæll stod i døråpningen og ropte på meg. «Mamma? Kan jeg få hente en sånn blå en?» «En blå en?» Jeg befant meg ikke helt på samme side som femåringen. «Ja? Sånne som vokser foran ved kjellerlemmen?» Han så spent på meg. «Åh! Du mener krokus? De som er hvite og…
-
Gjødsel på pinne
Jeg er veldig glad i blomster. De skaper trivsel og glede i et hjem, og er liksom en selvfølgelighet i både vindusposter og på bordene rundt i huset. Det er imidlertid ikke en like selvfølgelighet at de stakkars blomstene har det så godt. Kjærlighet og gode forsetter til tross, så er jeg ikke spesielt begavet med grønne fingre. Helt vissent er det riktignok ikke, men gjennomsnittlig levealder for blomster på Fjellborg har nok gått betraktelig ned etter at bestemor flyttet ut, og jeg inn. For å si det sånn. Gjødsel. «Husk vann og gjødsel.» Når blomsterbutikkdamene har sagt slik, har jeg i grunnen gjort som barn og menn: Tatt i…
-
Julestjerner – grønn glede året rundt
I går ble siste kasse med julepynt båret inn på kott-i-kottet. Veslekæll var så sterk og flink, og ofret til og med et kvarter av Barne-TV for å hjelpe mamma’n med å lempe julenisser og englekor inn på kottet. Med unntak av fire duker som fortsatt er i vaskeballetten, er alt pakket bort. Det eneste som nå minner om den julen som akkurat var, er de syv julestjernene som står igjen i vinduspostene her. Mange kaster jo disse ut av huset så fort januar viser seg på kalenderen, men her på Fjellborg blir de stående. Gjerne i flere år, om de selv ønsker det. Jeg er så glad i julestjerner!…
-
Den skumle ullusa
Kjenner du til ullusa? Er svaret ja, er du i det følgende velkommen til å gråte med meg. Er svaret nei, kan du forberede deg på å sove med lyset på i natt. Ullusa er nemlig det skumleste vesenet du kan få i hus! Jeg stiftet bekjentskap med ullusa for første gang i fjor sommer. Dessverre for meg, visste jeg ikke hva slag utyske jeg hadde fått i hus før lenge etter at det var for sent. Det hele startet på noen sukkulenter jeg hadde stående i vinduskarmen. Små, hvite klumper kom til syne på bladverket, og det spredde seg raskt. Jeg hadde aldri sett det før, men hadde heller aldri…
-
Barndommens farger
I litt for langt gress som kilte mot de bare tærne, stod han der. Sammen med meg. Bena var sommerbrune og håret solbleket. Han var så glad, så stolt og så veldig ivrig. «Nå,» tenkte jeg, «nå skaper du minner du kommer til å bære med deg hele livet.» Han visste det nok ikke selv der han stod, fireåringen, men det er slike stunder man husker. I mitt minne er det som et eget fotoalbum. Liksom øyeblikksbilder som er klistret inni hukommelsen. Bilder av hverdagssituasjoner som hadde noe ved seg som gjorde at de ble husket så godt. Det er bilder av bestefar og meg i gulrotåkeren, krabbende på alle…
-
Er det jeg som har glemt noe?
Nå føler jeg at vi er nødt til å stoppe opp litt her og snakke sammen. Ja, jeg vet at det er skumle ord, altså, men jammen er det skummelt å gå i vedskjulet før vi når midten av august også! Jeg klarer å finne sånn bortimot ingenting som er greit med akkurat dét. Det begynte allerede i formiddag, da jeg tok på ungene jakke. Jakke i august! Jeg kan’kke huske å ha brukt det selv i august, engang, og jeg selv måtte krype inn i skapet etter ullkofta. Jeg er glad i kofta mi altså, det er ikke det, men det er august! «Kan vi fyre opp?» lurte husbonden…
-
Smaken av minner – plommegrøt
Noe av det jeg husker best fra barndommens familiemiddager på søndagene, var dessertene. Å se skjeen øverst på kuverten, var som å se pakker under juletreet julekvelden. Hva godt hadde bestemor laget i dag? Alle hadde – og har fortsatt – hver sin favoritt, men det var alltid godt det hun sendte rundt bordet. Hadde det vært god etikette å slikke tallerkenen, hadde vi nok gjort det alle mann. Desserter har liksom forsvunnet litt fra menykartet i våre dager. Hvertfall hjemme hos oss. Det er mest når vi har middagsgjester at skjeen får ligge på kuverten og skape forventning til noe ekstra. Jeg har imidlertid lyst til å gjøre noe med…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Velsignet statistikk
I går ettermiddag kunne jeg endelig si meg ferdig med årets ripshøst. Plukkingen ble jeg jo ferdig med i forgårs, men i går ble jeg ferdig med saftingen også. Skal jeg være helt ærlig, var det litt deilig da den siste dråpen var tappet, og den siste flasken forseglet. Rips er morsomt å holde på med, men jeg har hatt mine stunder de siste dagene, da jeg trodde at jeg aldri skulle bli ferdig! Kanskje ikke så rart, heller, da jeg fikk regnet litt på resultatene, og sammenliknet med fjoråret. I fjor gav ripsbusken oss nøyaktig 10,75 liter råsaft, som ble til 11,9 liter ferdig saft, fordelt på 17 flasker. I år,…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
-
Sareptas krukke
I dag tidlig var det tungt å komme i gang med arbeidet. Jeg vet ikke hvorfor, men det er litt sånn at når jeg har noe som synes som all verdens tid til å gjøre noe, så får jeg liksom ikke gjort noe som helst. Og det var jo ikke akkurat det at det manglet på noe å gjøre… Etter å ha tatt fôringsrunden ute, og sørget for at alle hadde fått sitt av kos og mat, gikk jeg de tunge skrittene ned til ripsbusken under kjøkkenvinduet her. Det er ikke akkurat det at jeg ikke liker å plukke ripsene, for det er en lettgjort jobb dét, det er bare…
Har du lest dette?
Sylting uten sukker
