-
Griseslakt (46/16), Hjemmelaget saft, Høst på Fjellborg, I fokus, I grisebingen, Lotta og Flotta, Sjølberging, Utnyttelse
Griseslakt: Tilbakeblikk
Dere kjenner til det, ikke sant? Det er alltid ett eller annet som skal butte i mot. Det hjelper ikke om du timer og tilrettelegger som en helt; har alle detaljer på plass, og har tatt høyde for både humper og bumper – enkelte ting rår du likevel ikke med. Internettleverandøren din, for eksempel, som ikke klarer å finne ut av hvorfor du i det Herrens år 2016 ikke har Internett selv om alt tilsynelatende er som det skal. Alt var klart for griseslakt: Utstyret var i orden, arbeidsplassene for de forskjellige operasjonene var tilrettelagt, avtaler med gode hjelpere underveis var gjort, og jeg hadde gledet meg til å dele…
-
Griseslakt: «Det hadde jeg ikke trudd!»
Jeg skulle ønske at alle dere som følger Hverdagen på Fjellborg hadde fått plass på tunet her. Da skulle dere nemlig blitt invitert med på griseslakt her i går, alle som én! Det er noe helt spesielt, altså. Godt innpakket etter trelagsmetoden med regntøyet ytterst, ute i den kjølige novemberkvelden. Bålets flammer som strekker seg til værs, mens dampen fra den store vannkjelen velter ut som fra en magisk gryte. Hyggelige stemmer som småprater, spør og svarer. Samarbeid og høylytt latter iblandet litt stolthet over å ha flyttet egne grenser, turt og klart. Varmen fra dyret, det kokende vannet og bålet, men iskalde tottelotter i dårlig fôrede gummistøvler. Spenning, nysgjerrighet,…
-
Griseslakt: Slaktedag – slik gjør vi det
Så var det tirsdag og slaktedag. Vi har gru-gledet oss i flere uker nå; gruet oss til å ta farvel med Lotta og Flotta, og gledet oss til å ta fatt på det spennende arbeidet som følger med slakta. Vi har snakket mye om det her hjemme i løpet av sommeren og høsten, og vi er enige om at slakting er ikke moro, men arbeidet som følger med det, er moro. Vi får skille litt på dét, for det er jo tross alt liv som skal tas. Før var jo hjemmeslakt av julegris ganske vanlig rundt omkring, men tidene og samfunnet har forandret seg. Den tematikken er jo nok til…
-
Griseslakt: The last supper
I dag er det kvelden før kvelden. Gjett om vi er spente! For, i morgen skjer det: Årets griseslakt! Det er ikke gjort i en bråvending å slakte griser, og det er ikke bare selve slaktingen og de påfølgende dagene det er mye som skal gjøres. Også i forkant av slaktingen er det mange forberedelser, og de siste to, tre ukene har så å si alt dreid seg om å klargjøre for morgendagen, og det påfølgende arbeidet. Det har jo også bloggen her lidt under, men nå er vi snart i mål. Nå er de fleste punktene på gjøremålslisten før morgendagen krysset ut: Det kjøkkenet som for anledningen benyttes som…
-
Grisene våre
Vi skriver allerede slutten av uke 43, og høstens store happening begynner å nærme seg: Grisene våre skal slaktes! Jeg skal innrømme at vi så smått kjenner litt på det nå. De siste ukene frem mot slakta, er uker som til dels er ganske kontrastfylte. Alt fra sorg over de to livene som skal tas for at vi skal få mat, til spenningen over alt arbeidet som venter, og litt på lettelsen over at vi snart skal få noen måneder fri fra den mest krevende biten av dyreholdet her på Fjellborg. Grisene, Lotta og Flotta, stakkars, aner fint lite om hva som skal skje en dag i begynnelsen av uke…
-
Kveldsrunden
Tross rom for mange gjøremål i mellom, er hverdagen på Fjellborg i stor grad preget av rutiner. Slik er hverdagen med barn, og slik er hverdagen med dyr. Om det er mandag, torsdag eller lørdag, spiller ingen rolle. Én av de faste rutinene våre, er kveldsrunden hos dyrene. Lotta og flotta skal ha kveldsmat, hønene trenger gjerne litt påfyll av vann, ekteskapsproblemene får litt løvetann… Nusse er for øyeblikket på campingtur sammen med husbonden og veslekæll (hun skulle nemlig få se seg litt om her i verden), så henne får de ta seg av, men veslebonden og jeg hadde en trivelig runde her hjemme i kveld, før det var inn…
-
Lotta og Flotta
Ja, er dere klare for å møte to av nykomlingene på Fjellborg? De flyttet inn på mandag, to små sjenerte frøkner. Husbonden og veslekæll var og hentet dem mandag kveld, og de er ikke større enn at de akkurat er avvent fra mamma’n sin. Er de ikke søte? Akkurat nå virker det aldeles utenkelig å skulle slakte dem i november, men vi trøster oss med at de blir større, og de er langt fra søte når sommeren er over. Det at de skal bli julemiddag, velger vi egentlig å ikke tenke så mye på ennå. Først skal de få et godt liv her i sommer, og nyte frukt og grønt…
