Takk for nå, oktober
Takk for nå, oktober. Du har gitt minnebanken solid påfyll gjennom dine 31 dager. Jeg tenker tilbake og lurer: Rakk vi alt dette på bare én måned?
Takk for nå, oktober
Vi har lagt oktober bak oss. En måned så full av opplevelser gjennom hverdag og fest at månedsstart ikke bare synes som en evighet unna; det er også vanskelig å fatte at alt kunne hende på bare én måned.
Husker du oktoberkladden?
Du kan lese den HER
Det er på tide med et tilbakeblikk og å føre oktober inn i minneboka. Måneden som liksom hadde alt: Ferie, hverdag, fest, trøtte morgener, glede, sorg.
Jeg kunne egentlig tatt hele måneden i reprise, men det er på tide å si takk for nå, oktober, og å leve på minnene:
Høstferien
Oktober begynte så fint med ferie på fjellet. Du husker kanskje at vi var på Skjerdingen Høyfjellshotell? Denne uka tror jeg vi har nevnt hotellet hver eneste dag. Senest i dag var kokken Ulla-Britt på tale!
Vil du lese mer om dette fantastiske stedet?
Ta en titt HER
Vi fikk jo til og med et møte med årets første snøfall på fjellet. Lite visste vi at det skulle bli mer snø for oss østfoldinger før måneden tok slutt.
Det var en absolutt alle tiders start på måneden å tilbringe høstferien på fjellet. Oktober er jo en sånn måned som befinner seg i en slags limbo mellom alle årstider, men høstferien satte standarden.
Det er bare å si takk for nå, oktober. Her leverte du!
Bursdag
Vi var knapt hjemme fra fjellet før det stod bursdagsfeiring med store bokstaver i kalenderen.
Veslekæll fylte tolv år og ble feiret tre dager til ende.
Bursdagsfeiring er ikke bare en fest for den som fyller år, men også en fin anledning til å samle de menneskene vi er glad i. Det ble til gode minner for oss alle.
Takk for nå, oktober, du var en fest!
Takk for nå, oktober – og hverdagene
Oktober har hatt sin andel av ferie og fest, men jammen har måneden bragt hverdager også. De har jeg satt pris på.
Hverdagene har alt det vanlige, sånn som klesvask og matlaging og regningsbetaling …
… også har de frisk luft. Jeg har brukt skauen masse i oktober, og enda syns jeg ikke det har vært nok!
Jeg har også hatt min andel av arbeidsdager ute i frisk luft. Drivhuset og kjøkkenhagen er omsider klargjort for vinter og vår.
Jeg liker å rydde opp etter meg når sesongen er over. Det betaler seg alltid i andre enden.
Les mer om det HER
Potetene er også omsider kommet opp av jorda.
Takk for nå, oktober. Målene jeg satte meg i kladden er nådd.
Blodig halloween
Oktober er også skrekkens måned med halloween og allting. «Allting» her på Fjellborg ble i år griseslakta.
Siden vi kjører litt andre regler enn steder flest her i bygda vår, og feirer halloween helga før, var selve dagen fri til andre ting. Eller slakting, da.
Interessert i å lese mer om årets slakt?
Ta en titt HER og HER
Litt trist er det jo å ta farvel med de grisene vi har gått og småpratet med og stelt for i mange måneder, men aller mest er det spennende.
Slakting er ett av årets store høydepunkt her på vår lille gård som ikke er en gård, og det er bare å si takk for nå, oktober, for maten du gav!
Takk for nå, oktober
Også kan vi jo ikke oppsummere måneden, og føre oktober inn i minneboka, uten å nevne snøen.
Sesongens første, ordentlige snøfall, kom på mandag. Til stor glede for oss som hadde sett værmeldinga den siste uka og var forberedt i alle deler.
Jeg vet neimen ikke hvem som har vært mest glad for snøen; ungene eller jeg. Jeg har i alle fall passet på å nyte den så lenge det varte. For ja, i dag regner det.
Og med det så skriver vi oktober 2023 inn i historien. Måneden har vært så begivenhetsrik som et helt år! Takk for nå, oktober. Du leverte varene 100 %!
Nå er det din tur, november.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
