Er fellesskapsfølelsen forbi? Det lurer jeg på i dette innlegget, på dagen 30 år etter Lillehammer-OL og dagen for PSTs nye sikkerhetsvurdering for landet.

Krisemat er et spennende tema, men det reiser også et viktig spørsmål: Er vi forberedt på krise? Les hvilke tanker jeg gjør meg i dette innlegget.

Gjøremålslista er lang i desember. Det er mye vi både må og vil rekke, men prioriteringene innhenter oss før eller siden. Da er det fint, da, at man kan ha en bevegelig målstrek. «Jeg må bare …» Selv om kanskje du mener at sju slag til jul er unødvendig, så kan det være et must for naboen for å få den rette julefølelsen. Kan hende synes hun at nypusset sølv er like tøvete bruk av tid, men for deg er det nettopp duften av sølvpuss som gir julestemning. Atter for andre er det kanskje at gulver og tak får seg en real omgang med grønnsåpe som er det som skal…

Tradisjonen tro. Det går nærmest inflasjon i uttrykket i jula, men sjelden har det opplevdes mer viktig enn akkurat i år å holde tradisjonene i hevd.

Bærekraft er ikke svaret. Det er det nøysomhet som er. Vi kan ikke tro at vi redder verden så lenge vi bare handler grønt, når det vi burde gjøre er å senke forbruket.

Å gi det videre, kunnskapen altså, er en viktig drivkraft for å gjøre det vi gjør her på Fjellborg. At ungene skal se hvor maten kommer fra og å erfare at det ikke gjør seg sjøl. Griseslakt med barn I dag har det vært slaktedag på Fjellborg. Veslebror på fire og et halvt har for andre gang fått være med på griseslakt, og med litt mer kunnskap om hva som skjer enn i fjor, fant han det svært spennende. Fortsatt har han ikke fått se selve avlivningen, men han har et veldig avklart forhold til at grisen er gris når han og jeg går inn for å sette oss i…

Sjølberging er beredskap. Er det å handle mot hverandre i brorskapets ånd å satse på andres mat framfor selv å produsere? Dét lurer jeg på.

Årets TV-aksjon går til Redd Barna: La barn leve i fred! En selvfølge, vil vi kanskje si, men jeg skammer meg likevel over hvor blind jeg er.