Er barna problemet?

Er det barna som er problemet når mor og far har en «slitsom» ferie? Eller er det et helt annet sted skoen trykker? Les min mening i dette innlegget.

Opphetet debatt

Det er mange interessante debatter som pågår i ferievarmen, syns jeg. Nå, den siste uka, har Linn Espeland fått fart på enda en, gjennom sin kronikk publisert hos NRK. Espeland har vel kan hende ikke oppnådd helt den sympatien hun ønsket seg, skal man tro motinnleggene. Og jeg forstår det i grunnen godt.

Jeg er litt usikker på om Espelands innlegg er ment som en kritikk mot en stadig mer presset økonomi i landets barnehager, eller om det er et utbrudd av utmattelse. Fordi «familielivet ble ikke helt som det ble lovet oss» eller fordi ferien med småbarna ikke var tilpasset barna.

Ja, for det er et spørsmål jeg stiller meg når jeg følger debatten fra sidelinja; både innlegg og kommentarfelt. Er det barna som er problemet? Eller er det foreldrenes sko som trykker?

Også debatten om sykemeldte har gått sin gang denne sommeren.
DETTE mener jeg om saken

Er barna problemet?

Jeg husker godt ferien da veslebonden og veslekæll var henholdsvis to og fire og et halvt år gamle. Vi var i Dyreparken. Utpå ettermiddagen begynte vi å observere flere og flere slitne unger på veslekælls alder, og minst like mange slitne foreldre. Veslekæll var fortsatt blid og fornøyd – han satt i vogn!

Husbonden og jeg var enig i at det var noe bort i mot det smarteste vi hadde gjort hele ferien, å ta med vogn til begge ungene. Veslekæll hadde jo egentlig sluttet med vogn, men var heller ikke så egenrådig at han ikke evnet å spare litt på kreftene. Om det er tungt å dytte en langvokst fireåring opp bakkene i Dyreparken? Absolutt. Var det verdt det likevel, når vi til gjengjeld beholdt humøret? Gjett om!

Hva jeg skal fram til? Tilrettelegging. Ja, for det er kanskje ikke barna som er problemet i ferien når alle er slitne. Mangelen på tilrettelegging, derimot, tror jeg er et langt større problem. Fordi vi som foreldre faller i fella og forventer altfor mye av småtassene våre.

Prisnivået i landets fornøyelsesparker er et annet hett tema om sommeren.
DETTE mener jeg

Gå i deg selv

Forventer du at barna skal være «glade og harmoniske gjennom hele ferien», så er det du som må justere forventingene dine. Ikke minst: Gå litt i deg selv. Når sist var du glad og harmonisk tre uker i strekk?

Og – om vi voksne er slitne etter en lang periode med jobb, plikter og hverdag når vi går til ferie, hva tror du barna er? Kanskje ikke fullt så gira på at det skal skje noe én og tyve dager i strekk i varmen, uten rutinene de er så vant til. Ja, for unger er vanedyr, og skifter ikke art og rase bare fordi det er ferie.

Er det barna som er problemet, som er grinete etter en dag i Dyreparken med høyt tempo fordi de må rekke alt? Eller er det foreldrene som ikke har tatt en realitetsorientering før de stod ved Kardemommebys port?

Jeg mener: Unger lever i øyeblikket. Om det er en spennende tiger der borte, så er de like fullt opptatt av Kaptein Sabeltann som akkurat nå seiler inn i Kjuttaviga. Ser de en lekeplass som ser morsom ut, så vil de utforske den selv om løven skal ha mat klokka fjorten. Det må du som forelder bare innse. Og legge opp besøket i fornøyelsesparken der etter.

En hemmelighet

Har dere vært i Dyreparken, så er også det kan hende nok den sommerferien. Dere trenger ikke å dra til Hunderfossen, Tusenfryd, Bjørneparken og Langedrag i samme slengen, bare for at ungene skal få oppleve litt i ferien. Eller Syden.

«Hvorfor er ikke vi i Syden?» spurte veslekæll meg for noen år siden da veslebror var mindre. «Fordi vi ikke er villig til å betale en nyre og en halv lever for at vi skal bade», var sånn omtrentlig svaret mitt. Ja, for ungene er jo aller mest opptatt av å bade. Hvor de bader er underordnet. Å ta med tre unger under åtte år til Syden og betale opptil flere månedslønninger for det i tillegg, bare for å bade?

Ungene er like fornøyde om de får plaske i vannet på badeplassen her hjemme. Og nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet: Er ungene fornøyde, så er som regel vi foreldre det også! Om du tror at ungene ville trives i Syden, så kan det godt hende det, men antakeligvis trives de like godt på stranda hjemme så lenge du er sammen med dem.

Er det barna som er problemet?

Ja, for det er nesten en forventning at vi som foreldre er sammen med barna våre. At vi kan ha behov for egentid? Selvsagt, og det er det ingen som ikke forstår. Men jeg syns det er vanskelig å forstå at foreldre jevnt skal klage over hvor slitsom det er å tilbringe tid med de ungene som vi (stort sett) selv har valgt å sette til verden.

Hva forventet vi egentlig? At de ikke skulle sette oss på prøve? At trassalder bare var noe som rammet naboens unger? Trodde du ikke at unger kunne høre den samme sangen 7 894 ganger på repeat? Du gjorde det jo selv. Hadde du en idé om at livet ikke ville forandre seg når du fikk ansvaret for et barn? Og at leggetider var noe man slapp å forholde seg til? Er det barna som er problemet når de må pottetrenes i ferien fordi de ikke ble født stuerene?

Eller er det kravene vi har til livet som voksne? Der det egentlig ikke er plass til ungene?

Alle forstår at man er sliten når ferien begynner, men da må man jo ta konsekvensene av det. Slappe av. Ikke skylde på ungene som oppfører seg som utslitte og overstimulerte unger gjør, fordi de dras land og strand rundt med mor og far som primus motor.

Noen forslag

Unger er stort sett fornøyd, de, så lenge de får stå opp og legge seg til omtrent samme tid. Så lenge de får næringsrik mat, nok drikke og kanskje en is i ny og ne. De syns nok det er artig å ta en tur i Dyreparken eller på Hunderfossen, men det viktigste for dem er å få være sammen med oss. Flokken deres.

Tiden hvor du kan snu døgnet i ferien er over – for en tid. Ungene blir tidsnok store til å ønske å snu det selv. Da kommer du til å savne unger som måtte være i seng klokka 19 for å fungere dagen etter uansett. Apropos egentid.

Dra på stranda. Ha piknik i hagen. Ta med noen inneleker ut. Lag hinderløype på gårdsplassen. Se en film. Gå på biblioteket. Dra på kafé. Fyll en balje med vann og sett på verandaen, vær så god, lek. Ja, og vil dere absolutt reise, så gjør det på barnas premisser. Ta med vogn til den ungen som egentlig er litt for stor. Se om økonomien tåler en dag to i fornøyelsesparken, slik at dere kan dra hjem noen timer før stenger, likevel ha fått valuta for penga og ha humøret i behold.

Trenger du flere forslag til hva du kan gjøre i ferien?
Ta en titt HER

Og kanskje aller viktigst: Vær litt hard med deg selv. Er det barna som er problemet? For all del, det er lov å ønske seg mye ut av ferien, men som voksen, så er det også din jobb å justere etter realistiske mål. Gjør den jobben, så kanskje blir ferien ganske fin tross pottetrening, tannframbrudd, søskenkrangling og hetebølger.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg