Godt valg

Jeg ønsker for landet vårt et godt valg. Vi er heldige som faktisk kan ta et reelt valg. Men, om resultatet blir et annet enn vi ønsker, har vi klagerett?

Den store dagen

Så var den store dagen her. Valgdagen. På mange måter er det godt at det endelig er tid for valg. Det er interessant å følge valgkampen underveis, men det kan bli for mye av det gode også etter en stund. Jeg begynner å bli mett på valgkampløfter som politikerne til syvende og sist ikke får gjennomslag for likevel, i mangel av et flertall.

Like så er jeg forsynt med PR-kåte politikere som er i overkant opptatt av å fortelle hva motstanderen etter deres syn gjør feil. Det er en side ved politikerne som jeg finner svært lite sjarmerende. At i stedet for å fortelle velgerne hva de selv kan bringe til torgs av positive saker, så bruker de tiden sin i rampelyset på å fortelle hvor andre bommer. Når alle politikere hele tiden har et så sterkt fokus på motstandernes feil, er det også vanskelig å sortere ut hva de ulike partiene mener selv om smått og stort.

I år syns jeg det har vært ekstra krevende å gjøre det jeg har følt at er et godt valg for framtiden. Det er steile fronter, sterke motsetninger, mange små, og store blokker. Også var det mine egne meninger og verdier, da, som skulle finne sin plass.

I år bestemte jeg meg for å gjøre et verdivalg.
Les mer HER

Godt valg

Jeg har svart meg gjennom valgomatene. Jeg har, mest for moro skyld, spurt Chat GPT. Vi har diskutert her hjemme. Jeg har gått runder med meg selv. Lest partiprogrammene til de partiene jeg har ansett for aktuelle.

Det er «bare» et valg, men når jeg først er gitt det privilegiet det er å kunne gi min stemme, så er det ikke bare, bare likevel. Jeg tar det på alvor.

Det kan nok argumenteres for at min stemme til syvende og sist ikke spiller så stor en rolle, men om alle skulle tenke slik? Og samvittighetsfull som jeg er, så vil jeg kunne stå for det valget jeg har tatt. Jeg vil gjøre et godt valg for meg selv, men ikke bare det. Jeg vil også velge det jeg mener er bra for barna mine, for familien min, landet vårt. Det var dette med verdier …

Men, kan man få i både pose og sekk?

Et godt valg for landet

Jeg er ingen natterangler. Ikke liker jeg å fylle hodet mitt med ting som kan engasjere meg heller, like før leggetid. Da må jeg liksom koble helt ut og fra. I kveld tror jeg nok likevel jeg gjør et unntak. I alle fall fra avkoblingen. Legge meg må jeg lell, men jeg er spent på hva vi våkner til i morgen. Til hvem vi våkner.

I likhet med mange, er jeg nok bekymret for særlig det siste der. Like mange er ikke bekymret. Ta det vi får må vi uansett. Kanskje er det ikke akkurat det vi selv stemte for, men vi har i alle fall fått lov til å påvirke og da kan vi kanskje ikke heller tillate oss selv å være fullstendig misfornøyde i etterkant heller?

Ja, for når det er vanskelig å være helt enig med et parti i alt, så er det samtidig vanskelig å være helt i mot alt hos et annet. Jeg kan muligens komme på et par unntak fra regelen her også, men i det store og det hele så blir det – forhåpentligvis – uansett bra. Jeg har troa på et godt valg for Norge. På at folk flest ønsker det beste for landet vårt.

Til syvende og sist

Selvsagt er det mye styresmaktene gjør som vi kan stille spørsmålstegn ved. Både hva gjelder sjølberging, helseforetak, fattigdomsproblematikken, familie og annet. Men, til syvende og sist kan jeg ikke si at jeg opplever den store forskjellen i hverdagen enten det er den ene eller den andre som styrer.

Jeg kan klage på mye, men har mer å takke for.

Først og fremst det faktum at jeg faktisk kan være med å ta et valg. At jeg kan tørre å stole på at mitt valg er en del av et godt og reelt valg, ikke minst.

Familien min og jeg har hatt tilgang på helsehjelp når vi har trengt det. Jeg kan godt si litt om utviklingen i fødselsomsorgen fra første- til sistemann, men når jeg retter blikket ut fra egen navle og eget land?

Det koster meg ingenting å sende barna våre på skole så de får en god utdannelse. Det i sin tur gir dem muligheter om de vil gripe dem. De samme barna sover trygt om nettene, uten frykt for bomber og granater. Vi kan si høyt at vi er kristne, uten å risikere livet. Alle kan få ytre sin mening i det offentlige rom, uten å måtte frykte for konsekvensene.

Listen er lang, og jeg tør påstå at vi kan være trygge for at den lista står seg uavhengig av resultatet av dagens valg. Det er ikke ensbetydende med at vi skal godta alt og aldri stille spørsmål. Mer kunne sikkert vært føyd til lista som enda ikke står der heller. Men, jeg tror likevel det er verdt å legge seg på minnet når resultatet en gang i løpet av morgendagen er klart. Vi har det, de aller fleste av oss, godt.

Nå er uansett valget gjort. Så får vi bare vente og se hva de neste fire årene bringer.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg