Veslebrors uke

Denne uka har langt på vei vært veslebrors uke, men vi har da fått tid til mer enn å feire bursdag her på Fjellborg! Vi tar en titt.

Vanesak

«Nå er det fire dager igjen til bursdagen min», forkynte veslebror da han stod opp mandag morgen. Og omtrent samtidig demret det for ham at det også nærmer seg min bursdag. «Hvor mange er det igjen til din, mamma?» Jeg har bursdag på dagen tre uker etter veslebror, så regnestykket var heldigvis enkelt en tidlig morgen. «Tjuefem!»

Og dermed var mandagen – og veslebrors uke – i gang.

Etter å ha fått unna litt adminstrativt og spist lunsj, gjorde jeg som jeg har gjort hver dag ganske lenge:

Jeg elsker, elsker, elsker at vinteren er så fin og stabil i år! Men, det er klart, man begynner å bli vant til vinter også etter noen uker. Det gikk opp for meg da jeg gikk for å møte veslebror på skolebussen i følgende skotøy:

Det er liksom ikke mer nøye på’t enn at en trekker i slippers og dropper jakke. Akklimatisert østfolding, der altså.

Tre dager igjen

Tirsdag morgen våknet jeg og var skikkelig, skikkelig trøtt. Noen dager er bare sånn, og tirsdag var definitivt en sånn. Det ble en ekstra kopp kaffe under pleddet i stua da ungene var dratt på skolen.

Heldigvis gjorde den susen, og jeg kom i gang. Godt var det, for ettersom dette først og fremst har vært veslebrors uke, har det vært en hel del som har måttet på plass før helga for at den skulle gli som planlagt.

Tirsdagen brukte jeg blant annet mye tid på bloggen. Da var jeg alene hjemme det meste av dagen, etter som ungene først var på skolen og siden var det speideren på kvelden. Alenetid = skrivetid, siden det er ro i huset.

Skøytestreak

Onsdag egnet jeg formiddagen til å bake. Veslebror hadde bestilt skoleboller til bursdagsselskapet sitt i helga, og jeg lar ikke en mulighet til å putte noe i fryseren gå fra meg! Det er godt for alt som er unnagjort.

Heller ikke en sjanse til å gå på skøyter lar jeg gå fra meg. Så, da skolebollene var bakt og lunsjen spist, bar det ned på ælva igjen. Dag ti på rad på skøyter – det kan jeg ikke huske at har skjedd før engang!

Streaken sluttet imidlertid på ti for denne gang. Ikke for at det kom mildvær, men ælva gikk opp! Isen var fortsatt tjukk og fin, men da jeg kom torsdag formiddag og skulle stå på skøyter, kom jeg meg ikke utpå. Langs kanten lå det et eneste lag med slush, og det var for bredt til at jeg kunne komme tørrskodd utpå. Da er det bare å vente til det fryser og prøve igjen.

På Furuholmen

Jeg hadde uansett ikke rukket lange turen. Torsdag var det jo tid for et nytt foredrag på Furuholmen igjen. Der var det også godt med is utpå ælva; faktisk er det mange år siden sist det var kaldt lenge nok til at hele hovedløpet frøs fra bredd til bredd!

Det er så vakkert, men også bitende kaldt. Nordavinden har vært like sur denne uka som den forrige.

Uansett ble det en ille trivelig kveld på Furuholmen. Sjølbergingspraten gikk, og det er virkelig spennende å høre hva som rører seg rundt i hager, hjem og folks hoder, ikke minst. Jeg syns alltid det er så gøy å høre andres tanker rundt sjølberging, for det er alltid noen ideer og innfallsvinkler en ikke har tenkt på sjøl.

Veslebrors uke – og dag

Men! På fredag, da var det endelig veslebrors dag!

Etter å ha talt dager hele uka, var endelig dagen her, og han ble sju år!

Hele klassen (og med hele klassen her på bygda, mener vi både 1. og 2. klasse) var med hjem fra skolen, og så hadde vi fest i gapahuken.

Vi grillet pølser, før det ble brownies og godterier og marshmallows på pinner som ungene fikk lov til å spikke helt selv. Også poppet vi popcorn på bål. Det er alltid en stor hit når vi har bursdagsfest i gapahuken.

Ungene lekte og kosa seg veldig i skaukanten her. Plutselig var klokka fire, og så kom foreldrene i tur og orden og hentet dem. Vi hadde skrevet på bursdagsinvitasjonen at de kunne hentes mellom fire og halv fem, så kunne foreldrene plukke dem med seg på vei hjem fra jobb.

Da alle gjestene hadde dratt, gikk vi inn. Veslebror hadde fått bestemme hva bursdagen skulle brukes til, og han hadde et ønske: Spille Bingo med premier og spise godterier.

På bildet ser det jo aller helst ut til at husbonden og jeg har funnet får vei inn i alderdommens fredagsunderholdning, men jeg kan love at det stod både brus og godterier på bordet også, altså. Ikke minst på premiebordet. Den som fikk bingo, fikk velge seg en liten godteriting og det var stor stas.

Omsider ble det leggetid for bursdagsbarnet. Vi andre bivånet OL-åpningen, og så hakket mer ivrige ut enn vi kanskje var, med rester av bursdagsfesten hengende til tørk på kjøkkenet.

Forberedelser til fest – og blomsterstell

Er det noe som hører veslebrors uke til, og alle andre bursdagsbarns uker her for den del, så er det baking. I dag skulle vi jo ha familieselskap for den ferske sjuåringen. Følgelig ble gårsdagen brukt til baking og forberedelser. Veslebror hadde bestilt dyrebursdag, og dermed ble formiddagen min en eneste kreativ økt på kjøkkenet her.

Da alle kakene var bakt, kaffebordene i gamlestua var dekket og huset begynte å ta seg representabelt ut, gikk jeg ut for noen ærender. Først skulle jeg fôre høner, så ned i kjelleren med noe som skulle dit, og så skulle jeg – helt til slutt – hente ved.

Noen ganger lurer man jo på om Vårherre har gitt oss så fri vilje som vi har lært at vi har. Noen ganger lurer man jo på om noen styrer mer enn vi selv. Sånn som når alt er, mer eller mindre, klart til bursdag, og du bare må vanne noen blomster. Igjen. (Vanne blomster = dra på sykehuset; vi er der så ofte at vi kunne hatt egne potteplanter på flere av avdelingene.)

Jeg skled i bunnen av bakken her og landet på hånda som tok seg for i den tomme veddunken. Jeg gråter i prinsippet aldri, men det gjorde etter hvert så infernalsk vondt at jeg ikke hadde kontroll lenger. Da ble selv husbonden engstelig, for han vet hvor høy smerteterskel jeg har, så han spurte ikke engang om vi skulle på legevakta. Han bare tok meg dit.

Heldigvis ble det ikke funnet noe brudd! Gips nå rett før vårarbeidet skal i gang? Ellers takk! I dag er smertene heldigvis bedre, men vi kan vel si det slik at jeg er glad venstrehånda ikke spiller hovedrollen i alt jeg gjør. Og for at husbonden og ungene hadde tid til å hjelpe til med de siste forberedelsene før bursdagen i dag. (Resten av kroppen har for øvrig ikke fått med seg at jeg falt, så jeg tror skylda trygt kan legges på veddunken.)

Finalen av veslebrors uke

Ja, og i dag har vi altså feiret bursdag her på Fjellborg. Veslebror har vært i hundre like siden klokka sju i morges.

Sammen fikk vi pyntet kjøkkenbordet etter frokost. Siden vi kjørte gjenbruk, måtte vi også gjøre en ørliten justering på detaljene:

Fikk du med deg innlegget om bursdagskassene tidligere i uka, kanskje?
Hvis ikke finner du det HER

Endelig ble da klokka til slutt to, og gjestene kom.

Først spiste vi butterpig på kjøkkenet før vi tok kakefesten i gamlestua. Det er så deilig at vi er ferdig med brorparten av renoveringen her, slik at vi kan bruke hele huset når vi har gjester!

Nest etter gavene (man er da sju), var det imidlertid kakene veslebror var mest opptatt av. Endelig sa mamma at det var klart! Veslekæll tente lys …

… og siden var det bare for veslebror å slakte høna. Du kan jo gjette hvordan det gikk til?

Det ble et rett kutt over halsen, det. Den eneste hønseslakta mor får lov til, etter den evinnelige historien om fingeren.

Sånn apropos å vanne blomster, liksom.
DERFOR får jeg ikke lov til å slakte lenger

For en finale på veslebrors uke, hva? Masse kaker! Sjokolademuffins med grisetryner, suksessterte med kyllinger, en variant av Dronning Mauds fromasj i hønefasong, oreokake og skoleboller. Jeg er mett enda!

Og bursdagsbarnet selv er såre fornøyd med festen, feiringa, bursdagen og alt som har fulgt med. Nå er det bare nitten dager igjen, så er det min tur, og enda femten oppå der, så fyller veslebonden år. Ja, og aller først kommer jo fastelavn! Februar og mars er festmåneder på Fjellborg.

Men, nå er det bena (og hånda) høyt resten av kvelden. Det er moro med bursdag, men en mamma blir litt sliten også. I morra er det dessuten på’n igjen med en ny uke, så det er best å stille ladet og klar. Siste innspurt før vinterferien!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg