-
Kjære lille bustehode
I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg… Kjære lille bustehode! Vet du, hvilke følelser du alltid henter frem i meg? Kjenner du til alt som velter frem i meg, i det jeg øyner deg? Venter du? Slik som meg? Vet du, at jeg venter på deg? Måneder. Uker.…
-
«Har han kommet ennå?»
Veslekæll har vært i bursdag i dag, og på vei hjem måtte vi bare ringe pappa for å spørre: «Har påskeharen vært på besøk ennå?» Pappa var ikke helt sikker, men så var han jo heller ikke hjemme; han var ute og kjørte traktor med veslebonden. Det var så vidt vi rakk å stanse bilen, før veslekællen spant ut. I døra møtte han pappa. «Har påskeharen vært på besøk ennå?» Nei, det visste ikke pappa noe om. «Hvor skal du?» ville veslekæll vite. «Hva er den store esken der?» «Søppel,» svarte pappa. Vi måtte hjelpe lillebror på med jakke og støvler, og i det alle hadde på seg nok tøy…
-
Kråkedagen
Ja, eller skjærtorsdag, som dagen kanskje er bedre kjent som. Det er ikke bare, bare å være fire år og holde styr på alle helligdagene. Vi har det i alle fall på det rene at Jesus spiste mat sammen med vennene sine i dag. Selv om det er vår og mange punkter på gjøremålslita, så forsøker vi å holde helligdagene som hviledager her på Fjellborg. I alle fall noenlunde. Det hender det syndes litt enkelte søndager, men de største oppgavene får vente nå i påska. Småguttene har dratt avgårde på overnattingsbesøk til The Beppes, og husbonden og jeg har sunket sammen i hver vår stol foran TV. Det var det som…
-
Den første vårdagen
Dagen i dag har jeg drømt om lenge, må dere tro! Når jeg har trædd på meg fire lag med klær, bare for å hente ved. Når jeg har sprunget i skytteltrafikk mellom fire vedovner. Når brilleglassene har dugget i det jeg har tatt på brillene om morra’n. På alle de dagene har jeg drømt om dagen i dag, og endelig var den her! Da veslebonden kunne få på seg sko (som plutselig hadde krympet med et par nummer siden sist de var i bruk), og lua kunne bli igjen inne. Ja, etter hvert måtte til og med strikkegenseren av! Vi kunne glede oss over snøklokkene som dukker opp, flere for…
