• Bloggandakt

    Trenger du egentlig å vite det?

    Er det én ting jeg forsøker å holde litt unna Hverdagen på Fjellborg her, selv om det som regel er en skrikende del av hverdagen, så er det sykdommen jeg lever med, og smertene. De siste ukene har jeg vært slått fullstendig i bakken av en prolaps i nakken, og dagene kan bli både lange og tunge, når stingene av smerte blir som skarpest. Likevel skriver jeg ikke så mye om det. Mest fordi at dette, til tross for å være en hverdagsblogg, ikke skal være en sykdomsblogg, men også fordi det handler mye om hvor jeg selv har lyst til å legge fokuset både her og i livet for…

  • Hverdagsbetraktninger,  Musefellene

    Bekymringer og hverdagen med dyr

    Her på Fjellborg er vi bekymret om dagen. Soodus-pusen vår har blitt så tynn og skranten, og har et stort, væskende sår bak på hoften. I tillegg har han en hjertelidelse, hypertrofisk kardiomyopati (!), så det er liksom ikke bare, bare. Vi har fulgt ham tett noen dager nå, og nå har vi avgjort at vi i morgen er nødt til å ringe veterinæren. Han kan ikke gå slik å lide. Men, er det noe å gjøre for Soodusen vår? Vi har allerede tatt en forberedende prat med veslekæll. Forklart dette med dyr og lidelser, og om de tunge avgjørelsene som innimellom er en del av det å eie et dyr. «Men…

  • Bloggandakt,  Livstanker

    Troen på en morgendag

    Vet du hvordan det føles? Når dagen er litt tung? Når du kan bore nesa ned i pelsen til en god venn, og legge armene rundt ham? Din beste venn, og partner in crime. Snuse inn duften av varme, trygghet og trofasthet? Liksom trøste ham med at alt kommer til å ordne seg, selv om det kanskje egentlig er du selv som trenger nettopp de ordene. Vennen din lytter. Forstår. Dømmer ikke. Vet du hvordan det føles? Hvis du vet det, så tror jeg nok du forstår hvorfor jeg ikke klarte å glemme den mannen jeg gikk forbi på Karl Johan da jeg var i Oslo litt tidligere i uka. Litt…

  • Vår på Fjellborg

    Kjære lille bustehode

    I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg… Kjære lille bustehode! Vet du, hvilke følelser du alltid henter frem i meg? Kjenner du til alt som velter frem i meg, i det jeg øyner deg? Venter du? Slik som meg? Vet du, at jeg venter på deg? Måneder. Uker.…

  • Hverdagsbetraktninger,  Vår på Fjellborg

    Den første vårdagen

    Dagen i dag har jeg drømt om lenge, må dere tro! Når jeg har trædd på meg fire lag med klær, bare for å hente ved. Når jeg har sprunget i skytteltrafikk mellom fire vedovner. Når brilleglassene har dugget i det jeg har tatt på brillene om morra’n. På alle de dagene har jeg drømt om dagen i dag, og endelig var den her! Da veslebonden kunne få på seg sko (som plutselig hadde krympet med et par nummer siden sist de var i bruk), og lua kunne bli igjen inne. Ja, etter hvert måtte til og med strikkegenseren av! Vi kunne glede oss over snøklokkene som dukker opp, flere for…