Grønn oase på spisestua

I gamlestua har vi fått en grønn oase. Nå er det bare temperaturene og et drivhustak det står på før vi erklærer sesongen for fullåpen.

Tilfredsstillende arbeid

I løpet av senvinteren og våren har jeg sådd en hel. Sånt som skal vokse seg stort og sterkt og bære mat til sultne mager her på Fjellborg.

En god stund nå har jeg kunnet følge utviklingen, og det er så gøy! Fra frø til spirer til første bladpar og etter hvert små, liksom ungdommer.

I påvente av spiringen har minidrivhusene stått på kjøkkenbordet, men så snart det har kommet litt grønt har jeg flyttet plantene inn i gamlestua. Der er det både mer lys og mer varme i løpet av en dag. Ikke minst holder temperaturen seg i rommet på en annen måte enn kjøkkenet, all den tid vi kan stenge det av. Resultatet: En grønn oase på spisestua!

De første frøene kom i jorda allerede i mars.
Les mer HER

Mat av mange slag

Tomatplantene er kanskje de flotteste så langt. De skulle absolutt og for lengst vært pottet om, men av alle oppgaver jeg har måttet delegere, prioritere om og også til og med sløyfe på grunn av senebetennelsen min, så har det ikke blitt gjort. Tilsynelatende lider de ingen nød, og jeg er rimelig sikker på at de tar igjen det tapte så snart de kommer i godt gjødslet jord ute.

Jeg har fått nær full uttelling på frøene jeg sådde, og i min grønne oase befinner det seg nå nesten tretti Moneymaker og seks Tiny Tim. Sistnevnte er en pottetomat. Det har jeg aldri prøvd før, og jeg er naturligvis veldig nysgjerrig på resultatet.

Maisplantene mine står også så grønne og skjønne. De er nesten på sitt vakreste nå, syns jeg. Jeg kjøpte to frøpakker i år og sådde alt. Det er langt flere maisplanter enn jeg egentlig har plass til, men det er nesten alltid noen maisplanter som stryker med, så halvparten er i grunnen bare reserver.

I en grønn oase

Agurkplantene er også på vei opp. Luffaen ligger litt bak, men jeg så første tegn til spire i dag.

Luffa er en artig sa du burde vurdere for kjøkkenhagen din
Les mer HER

Pyntegresskarene er også kommet opp av jorden. De ble sådd i siste vending og har enda litt igjen på å likne seg selv.

Da har physalisen kommet lenger. Skjønt, de skulle også vært pottet om og hatt litt bedre kår for å ta seg videre. Det er første gang jeg har dem i år, så jeg er veldig spent på om jeg får dem til.

Ellers i min grønne oase står både kål og salat og purreløk. Fullstendig stagnert, alt sammen. Men, det er grønt og det lever, så håpet er ikke ute enda. Eller; det er vel kanskje nettopp hva det er. Jeg tror de trenger å komme ut, rett og slett, for å komme videre.

Neste steg for min grønne oase

Vi nærmer oss halvveis i mai. Følgelig kan min lille, grønne oase snart flytte ut. Jeg følger værvarselet med argusøyne om dagen. Det er ikke lenger siden enn i helga at vi hadde frostnetter, og de vil jeg at skal være en saga blott før jeg flytter plantene ut.

Ja, også var det dette drivhustaket også, da. Det står fortsatt med et gapende hull i seg. Jeg minte husbonden på det så sent som i går, men han har mye på lista si som det haster mer med om dagen. Jeg håper å få den på plass i løpet av neste uke, for da ser det også ut til at temperaturene er på den trygge siden for utplanting.

Enn så lenge koser jeg med med synet av min grønne oase på spisestua. Jeg kaster et blikk på den hver gang jeg passerer døra inn til gamlestua. Daglig snur jeg plantene slik at de ikke vokser seg helt skakke i sin søken etter dagslys. Omtrent hver tredjedag gir jeg dem litt vann. Også skjenker jeg samtidig en tanke til den dagen jeg kan plante dem ut, og åpne sesongen for fullt. Det gledes!