-
Griseslakt (46/16), Hjemmelaget saft, I fokus, Lotta og Flotta, Oppskrifter, Sjølberging, Utnyttelse
Oppskrift: Hjemmelaget leverpostei
På ketchupflaska er det bilde av tomater, og ketchup inneholder tomater. På melposen er det bilde av korn, og melet er jo laget av korn. På boksen med leverpostei er det bilde av en gutt, og… ehm. Vi har leverpostei vi også, og på gråpapiret som er pakket rundt den, er det ikke ett eneste bilde, men jeg kan likefullt garantere for at den inneholder lever. Ekte, prima vare! Det vet jeg, for jeg har laget den selv! Og akkurat dét er jeg faktisk litt stolt av også, for leverpostei føyer seg nemlig inn i en sånn lang rekke av bestemormat, som jeg trodde at bare bestemødre kunne lage. Men,…
-
Griseslakt (46/16), Hjemmelaget saft, Høst på Fjellborg, I fokus, I grisebingen, Lotta og Flotta, Sjølberging, Utnyttelse
Griseslakt: Partering
Om det er mye jobb med selve griseslaktinga, så er det bare småtterier sammenliknet med den jobben man står ovenfor når man skal i gang med partering. Det er da det virkelig begynner! Nå var det ikke slik at vi satt med hendene i fanget og så på at grisene fikk sine førti døgngrader på strevet, altså, det var nok å gjøre i tiden mellom slakting og partering også. Likevel så er det desidert mest arbeide med partering og pakking, og all tilberedingen som følger i kjølvannet. Selve parteringen får vi hjelp til. Vi er så heldige at vi kjenner en som arbeider med det til daglig, og er veldig…
-
Griseslakt: «Det hadde jeg ikke trudd!»
Jeg skulle ønske at alle dere som følger Hverdagen på Fjellborg hadde fått plass på tunet her. Da skulle dere nemlig blitt invitert med på griseslakt her i går, alle som én! Det er noe helt spesielt, altså. Godt innpakket etter trelagsmetoden med regntøyet ytterst, ute i den kjølige novemberkvelden. Bålets flammer som strekker seg til værs, mens dampen fra den store vannkjelen velter ut som fra en magisk gryte. Hyggelige stemmer som småprater, spør og svarer. Samarbeid og høylytt latter iblandet litt stolthet over å ha flyttet egne grenser, turt og klart. Varmen fra dyret, det kokende vannet og bålet, men iskalde tottelotter i dårlig fôrede gummistøvler. Spenning, nysgjerrighet,…
-
Griseslakt: Slaktedag – slik gjør vi det
Så var det tirsdag og slaktedag. Vi har gru-gledet oss i flere uker nå; gruet oss til å ta farvel med Lotta og Flotta, og gledet oss til å ta fatt på det spennende arbeidet som følger med slakta. Vi har snakket mye om det her hjemme i løpet av sommeren og høsten, og vi er enige om at slakting er ikke moro, men arbeidet som følger med det, er moro. Vi får skille litt på dét, for det er jo tross alt liv som skal tas. Før var jo hjemmeslakt av julegris ganske vanlig rundt omkring, men tidene og samfunnet har forandret seg. Den tematikken er jo nok til…
-
Griseslakt: The last supper
I dag er det kvelden før kvelden. Gjett om vi er spente! For, i morgen skjer det: Årets griseslakt! Det er ikke gjort i en bråvending å slakte griser, og det er ikke bare selve slaktingen og de påfølgende dagene det er mye som skal gjøres. Også i forkant av slaktingen er det mange forberedelser, og de siste to, tre ukene har så å si alt dreid seg om å klargjøre for morgendagen, og det påfølgende arbeidet. Det har jo også bloggen her lidt under, men nå er vi snart i mål. Nå er de fleste punktene på gjøremålslisten før morgendagen krysset ut: Det kjøkkenet som for anledningen benyttes som…
-
Lotta og Flotta
Ja, er dere klare for å møte to av nykomlingene på Fjellborg? De flyttet inn på mandag, to små sjenerte frøkner. Husbonden og veslekæll var og hentet dem mandag kveld, og de er ikke større enn at de akkurat er avvent fra mamma’n sin. Er de ikke søte? Akkurat nå virker det aldeles utenkelig å skulle slakte dem i november, men vi trøster oss med at de blir større, og de er langt fra søte når sommeren er over. Det at de skal bli julemiddag, velger vi egentlig å ikke tenke så mye på ennå. Først skal de få et godt liv her i sommer, og nyte frukt og grønt…
-
Storrengjøring med barn i bur
I går hadde vi storrengjøring på Fjellborg. Ja, hos de to- og firbente, altså. Grisebingen skulle vi jo tatt allerede i høst, men frost og prolapser kom i rekke og rad, så den ble stående helt til i går. Da var frosten for lengst borte, og prolapsen var samarbeidsvillig, så nå er det så rent og pent der – klart til å ta i mot nye griser om en liten stund. Uteburene til vaktlene fikk også en runde med feiekosten, og ny møle, og vaktlene fikk flytte ut etter en lang vinter på «låven». Nå kan forsåvidt vaktler bo ute vinterstid også, de altså, men siden vi ikke hadde noen god…
Har du lest dette?
Ferske egg – sjølbergerens gull
