Grisen er på plass

Endelig er grisen på plass på Fjellborg. Tre stykker villagris som er et viktig bidrag til sjølbergingen her hos oss. Les mer i dagens innlegg.

Endelig er grisen på plass

Ja, så er endelig grisen på plass på Fjellborg. Tre stykker villagris som roter rundt i det lille fjøset vårt og som skal få leve sine glade dager her hos oss til ut i november en gang.

Vi kaller dem for villagris etter det gamle uttrykket fra krigens dager. Da skaffet folk i villastrøk seg griser for å spe på en husholdning som ellers ikke fløt over av goder under nazistenes styre. Nå bor jo ikke vi i et villastrøk, men like fullt er jo heller ikke Fjellborg en ordentlig gård. Dermed er det liksom en slags villagris vi har likevel. Et viktig bidrag til sjølbergingen er det uansett når grisen er på plass!

Ja, for vi har hatt den samme diskusjonen i forkant av årets innsett av gris som vi har hvert år. Diskusjonen har også – åpenbart – hatt det samme utfallet som alle andre år: Det lønner seg.

Nysgjerrig på hvordan vi forbereder oss for en sesong med gris i fjøset?

Ta en titt på DETTE innlegget

En del av livsstilen

Det er utvilsomt en del arbeide med å holde gris. Ikke bare skal de ha sine daglige måltider. De skal også måkes for. Bundet blir vi dessuten også av å ha tre gris, for det er ikke hvem som helst vi kan sette til å se etter dem om vi selv vil planlegger for en utflukt. Det er forskjell på å mate katten og å røkte grisene.

Like fullt ser vi at det lønner seg at grisen er på plass. Vi er en familie på fem og mengdene mat som går med er der etter. Rent økonomisk er det et prosjekt som hvert år går i pluss, det å ha gris slik vi har det. Og joda, det er en del arbeide med å holde gris. Likevel er det lite i forhold til den mengden mat vi sitter igjen med når alle tre er slaktet.

Hva får vi egentlig ut av grisene våre?

Les mer HER

Dessuten, når vi i alle fall har en livsstil der sjølberging står i fokus, så er kjøttet liksom en selvskreven del av det. Når grisen er på plass for sesongen blir vi riktignok bundet, men det er vi liksom fra før av uansett slik vi har stilt oss. Det krever ikke noe mindre av oss å ha et fullstappet drivhus, en frodig kjøkkenhage og en bigård enn det gjør å ha gris. I alle fall ikke når tidsbruken tas med i betraktningen.

Og – det er jo absolutt noe ved griseholdet som fenger når vi nå er i gang med vår ellevte sesong på rad! Vi syns rett og slett det er gøy.

Grisen er på plass

Når vi har tre gris, er det fordi det er det vi har best erfaring med. Det virker rett og slett som om trivselen i grisebingen er best når det er tre griser på plass framfor to.

I år, som tidligere år, handler vi av en hyggelig grisebonde som driver godt. Nytt av året er at bonden har gått over til SPF-besetning. Det er litt spenning knyttet til hvordan disse grisene fungerer under de kårene de bor i her hos oss sammenliknet med i et moderne fjøs. Det er konferert med både veterinær og andre grisebønder i forkant, og alle er enig i at disse grisene vil ha det like fint her som i andre fjøs. Da velger vi å tro på det!

Grisene i seg selv er en krysning av norsk landsvin og yorkshiresvin. Tidligere år har det vært blandet inn litt andre raser også, og det vi allerede har merket oss med årets kull, er at de er særdeles rolige. Der tidligere kull har vært litt mer skvetne og bråkete av seg, så er de tre grisene som nå er på plass på Fjellborg langt mer avslappet. Om det er tilfeldig eller ei, så er det uansett et stort pluss!

En lang sommer

Ungene har allerede gitt dem navn: Middag, Peppa og Gris. Riktig hvem som er hvem er jeg ikke helt på det rene med, men jeg prater i vei med dem likevel. Nå i begynnelsen er det viktig at de lærer seg til å kjenne stemmene våre og å bli trygge på oss. Det kommer min sann godt med jo større de blir!

Ja, for selv om de er søte nå, så kommer det en dag hvor de ikke lenger er tolv uker gamle og veier tredve kilo. Før vi vet ordet av det er det høst, og da er det ikke mye søtt igjen i den bingen!

I fjor slaktet vi på selveste Halloween!

Les mer HER

Men, det er en lang sommer til. En lang sommer med masse mat, småprating, kløing bak ører og stell og selskap. Nå er grisene på plass på Fjellborg, og de skal ha det så godt som det går an den tiden de er her før de blir til middag. Det er liksom forutsetningen og selve gleden ved griseholdet. Vi vet at de har hatt gode liv før de blir til mat.

Du skal selvsagt få følge griselivet gjennom sommeren her på Hverdagen på Fjellborg også. Jeg skal sørge for jevnlige oppdateringer om de tre juleskinkene våre. Vil du være sikker på ikke å gå glipp av det, så husk at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden her. Da får du beskjed så fort det dukker opp et nytt innlegg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg