-
Velge og vrake og in your faces
Han bestefar var på tråden søndag formiddag. Etter å ha unnagjort den obligatoriske høflighetspraten, kom han omsider frem til det han egentlig lurte på: «Du si meg… Når er egentlig du født?» ville han vite. Jeg syns kanskje spørsmålet var litt merkelig, men fortalte ham det han ville vite. «Jaså, ja. Ja, men da feiret de sølvbryllup da, ja,» fortsatte han i beste bestefarstil. «Ja, for’u skjønner at vi klart’nte å bli helt enige her, og fikk det lissom ente te’ å stemme!» forklarte han, og begav seg utpå et lengre resonnement om ferieturer og halvvoksne tanter i baktsetet. Etter å ha sagt hadet og ramset opp den vanlige «du…
-
Fest for Fjellborg
I dag er det grunn til å feire her på Fjellborg. Ja, rett og slett feire Fjellborg! Huset vårt har liksom bursdag i dag! Bestemor og bestefar har bryllupsdag i dag, og det er nøyaktig 53 år siden Fjellborg ble tatt i bruk; lørdag 22.juni 1963. Huset ble bygget på til generasjonsbolig en gang på 1970-tallet, men kjøkkenet er mer eller mindre det samme som i ’63. Og, på dette kjøkkenet ble det på selveste St.Hansaften i 1963, servert kjøttkaker. Den aller første middagen, og noe av det beste som bestemor kan lage. Kjøttkakene har visstnok blitt forbedret og perfeksjonert med årene, men jeg kan likevel ikke annet enn å…
-
Til den som har alt
De siste ukene har det jo vært nokså hektisk aktivitet på kjøkkenet her, og dette har bare vært begynnelsen. Frukt og bær er jo ikke engang modne! Som et lite apropos i den sammenheng, har jeg i dag tenkt til å komme med et lite gaveforslag. Det er på ingen måte innovativt, men det er likevel kanskje ikke det første man tenker på når noen skal ha en presang.Og; det kan kanskje være en god motivasjon til å gå på jakt i naturens matbod ved neste anledning? I all vår velferd og materialisme, er det jo gjerne slik at de aller fleste av oss har alt vi trenger og mer til.…
-
Fest på Fjellborg
I skrivende stund har jeg akkurat satt meg ned, og jeg føler meg som en utblåst ballong. Husbonden har blitt behørig feiret i dag med full stue, og alle forberedelsene de siste dagene ble liksom samlet i en fin bukett av et selskap med atten gjester til bords. Veslekæll og jeg var en tur på -nille i går og handlet inn grønn tyll, hvitveisservietter, grønn hyssing til å pynte på lysene med, og sjokoladehjerter i sølvpapir. Sammen med hvitveisbuketter plukket på løkka i skaukanten rett bak huset, og norske flagg, ble det et vårlig og fint festbord. Jammen er det kjekt med to spisestuebord også, så alle kunne få plass…
-
På Havets Hus
Enda det «bare» er fredag, har vi lagt hverdagen litt på hylla i dag, og hatt en skikkelig familiedag. Husbonden har hatt bursdag i dag, og da var det klart at vi måtte finne på noe ekstra hyggelig! Veslekæll fikk fri fra barnehagen, og husbonden selv arbeider for tiden bare 60 % på grunn av en prolaps i ryggen, så vi hadde hele dagen til disposisjon. Det var da også de to, veslekæll og bursdagsbarnet, som hadde lagt planene for dagen, og litt før klokka var åtte i morges, satte vi avsted mot det store utland! Målet for reisen var Lysekil og Havets Hus, og det er absolutt ett sted vi anbefaler…
-
Det er jo tross alt bursdag
I dag hadde jeg egentlig tenkt meg – og det tror jeg du hadde tenkt også, mamma – at vi skulle feiret litt. Jeg vet ikke helt hva du hadde sett for deg, men jeg tror kanskje at det eldste barnebarnet ditt hadde snurret deg såpass rundt lillefingeren at vi hadde bestilt pizza. Sånn i gul eske, vet du, med bakermann på utsiden. Det hadde vært trangt, men hyggelig, rundt spisestuebordet ditt. Pizza, ekte Cola-brus til guttene, Tab X-tra til deg… Så høytidelig hadde det nok ikke vært, men du hadde dekket med finserviset i dag, dét tror jeg. Du var jo nøye sånn. Du hadde vært hes i stemmen,…
-
To år og traktorfest
To år er gått siden vår lille familie ble litt større, og lillebror kom til verden. Mor var mer enn fornøyd med at 37 uker med komplikasjoner var over, men etter lyden å dømme, var ikke den nye verdensborgeren like enig. Det var med illsinte hyl han tittet frem på operasjonsstue 3 en vårlig formiddag for to år siden. Med masse lyst hår og noen føtter så små at jeg knapt kunne forestille meg at de en gang skal bære en stor og voksen mann. Den lyse luggen er beholdt, føttene har vokst, og de illsinte skrikene er heldigvis byttet ut med en trillende latter som smitter over på en hver…
