Fordele arbeidsbelastningen

I sjølbergingshverdagen er det perioder som er mer hektiske enn andre. Da gjelder det å fordele arbeidsbelastningen så godt det går. Her er noen av mine triks.

Travle dager

Fra mars til godt ut i september er det gjerne travle dager for sjølbergeren. Det er selvsagt ikke fullt trøkk hver eneste dag og hver eneste uke, men jevnt over er det mye å ta tak i på denne tiden av året.

Den største utfordringen er egentlig ikke arbeidsmengden i seg selv, syns jeg. Den egentlige utfordringen er at alt skjer samtidig. Om våren, for eksempel, er gjerne granskuddene plukkeklare samtidig som potetene skal settes. Nesleskuddene bør tas i samme moment som alle tomatplantene skal pottes om, og slik kan jeg bare liste opp i det uendelige.

Naturen venter ikke på at jeg skal få det unna. At man får tid til det man vil bare man prioriterer riktig er blank løgn. Døgnet har bare tjuefire timer, og da må man fordele arbeidsbelastningen så godt det går.

Fordele arbeidsbelastningen

Hvordan gjør man så det? Fordeler arbeidslastningen? Det medfører jo en del prioriteringer, det også.

Jeg gjør det på litt forskjellige måter, avhengig av hva det er snakk om. Når det for eksempel er snakk om sanking om våren fordeler jeg arbeidsbelastningen på en slik måte at jeg ikke må gjør alt hvert år.

Granskudd, for eksempel, plukker jeg gjerne annet hvert år, men da i slike mengder at det holder å plukke med den frekvensen. Med årene har jeg fått såpass erfaring med eget forbruk at det lar seg gjøre. Det er jo sånn, at å lage sirup tar like lang tid enten jeg lager den på én eller to kilo granskudd. Da kan jeg like gjerne lage den på to og heller sjeldnere. Med matvarer med lang holdbarhet går det helt fint.

Dette er en metode som fungerer fint for sånt som vokser vilt i naturen og kommer igjen hvert eneste år like sikkert som amen i kirka. Med sopp, for eksempel, eller rognebær, tar jeg ikke sånne sjanser. Det plukker jeg hvert år det er, for det er ikke sikkert det kommer igjen neste år.

Å gå på sopptur er spennende for både liten og stor

Bli med på tur HER

Fryseren et godt hjelpemiddel for å fordele arbeidsbelastning

Vi har en velfylt frukthage her på Fjellborg. Gjennom en lang sesong er det masse å høste.

Rips og solbær er jo så sin sak. Når det er modent, så er det modent, og alt kan høstes i ett. Da er det annerledes med bringebær og jordbær. De modnes litt etter litt, men om de første bærene blir hengende til de siste er modne, er løpet kjørt. Jeg må høste underveis.

Men, jeg kan jo ikke lage bringebærsyltetøy annen hver dag! Det sier seg jo selv. Ikke blir det mye til saft heller, om jeg bare skal slippe en to, tre kilo om gangen i saftkokeren.

Skulle jeg gjort det på den måten, hadde jeg jo ikke gjort annet enn å safte og sylte hele juli gjennom. Nei, da må jeg fordele arbeidsbelastningen, og når det kommer til frukthagen er fryseren min beste venn.

I fryseren har jeg stående store spann. De fyller jeg fortløpende etter hver runde i bringebærfeltet eller blant jordbærplantene. Siden, når sesongen er over og alt er høstet, tar jeg meg tid til å safte eller sylte, alt etter som hva planen for bærene er. Det tar litt tid når det er flere titalls kilo som skal gjennom for eksempel syltekjelen, men totalt sett tar det mindre tid likevel. Jeg slipper unna med å finne fram og å rengjøre utstyret én gang, i stedet for å gjøre det annen hver dag gjennom hele plukkesesongen som fort kan strekke seg over både fire, fem og seks uker.

Vil du koke ditt eget syltetøy, men lurer på hvordan?

Lær det HER

Flere fordeler

Ved å fordele arbeidsbelastningen på den måten sparer jeg ikke bare mye tid på selve prosessen. Jeg frigjør også tid til andre ting jeg både heller vil, men også må, om sommeren.

Å lage syltetøy kan jeg like gjerne gjøre en snøtung dag i januar som en fin dag i september som jeg heller vil bruke til å sanke sopp. I januar er det uansett ingenting annet som haster i naturen, så da kan jeg heller arbeide i fred og ro på kjøkkenet da.

Jeg har funnet ut at for egen del er denne måten å fordele arbeidsbelastningen på den absolutt beste måten for å gjøre sjølbergingshverdagen mer overkommelig. Det er travle dager og det er mye å gjøre. Da er det langt bedre å jobbe smartere enn hardere, og å jobbe smart innebærer å bruke tiden sin på best mulig måte. Da får man også tid til det man vil, og ikke bare det man må (selv om det med sjølberging som livsstil også er villet).

Har du et triks du bruker for å fordele arbeidsbelastningen i hektiske perioder?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg