Prosjekt Henriette

Lettvint mat?

Med lengre dager og et hektisk vårarbeid, kommer også behovet for litt lettvint mat på middagsbordet. Må vi ty til ferdigmat, eller har også Stor Kokebok noe å by oss?

Lettvint mat i gamledager?

Når jeg tenker på middagsmat i gamledager, så tenker jeg på retter som benløse fugler, kjøttkaker og kålstuing, timbaler, kokt fisk, svinekam, forloren hare og kokt høne. Ikke så kompliserte retter, nødvendigvis, men tidkrevende.

Hvor tok de all tiden fra?

Svinekam à la Florentine Farsdag

Én ting var jo de husholdningene som kunne holde seg med en hushjelp. Det, har jeg inntrykk av, var flere enn vi tror. I dag kan det høres fint og flott ut, men den gang var det vel antakelig vel så mye et bidrag til sysselsettingen som egne behov som skulle dekkes. Det var vel sikkert ikke uten grunn at det var et yrke forbeholdt ugifte ungpiker.

Men, selv i en storhusholdning kan tiden være en knapp ressurs. Særlig på de tider av året som krever noe ekstra av en. Hushjelp eller ikke; lettvint mat må da ha vært både et ønske og et behov også før halvfabrikata og ferdigretter ble en del av menyen?

Fin vårdag

I dag kom den våren vi var lovet til Fjellborg. Det var så varmt i sola at jeg måtte kaste den ytterste genseren. Aller mest lyst hadde jeg til å brette opp buksa også, men jeg vet at vårvarmen kan narre selv den mest varmblodige.

Jeg har tilbragt store deler av dagen ute, og da er det nesten ingenting som frister mindre enn å gå inn for å lage middag. Hadde ikke de to yngste skullet grille pølser i skauen i kveld med barnelaget i bygda, hadde det blitt lettvint middag i gapahuken i dag. Jeg syns imidlertid det fikk være grenser for pølsespising. Veslebror hadde attpåtil turdag med pølser i sekken på skolen i dag.

Utvalget av spennende råvarer i kjølerommet var omtrent like stort som lysta mi til å lage mat. Jeg har brukt de tre foregående middagene denne uka på å tømme restelageret, så i dag måtte jeg tenke nytt. Husbonden er attpåtil bortreist på jobb og kommer ikke hjem før i morra, så behovet for litt lettvint mat var egentlig ekstra stort.

Lettvint mat i Stor Kokebok

Selv er jeg oppvokst i en tid som har gjort meg kjent med både halvfabrikata og ferdigretter. Det aller mest lages fra bunnen her hjemme, men unntak gjøres jo. Da tenker jeg ofte på hva det var de egentlig gjorde før?

Like godt til middag som til lunsj

I dag bladde jeg i Stor Kokebok for litt inspirasjon, og mens jeg satt der, over en kaffitår, og bladde meg gjennom 1932, kom det over meg at det absolutt var lettvint mat i gamledager også. Vi har kanskje bare litt lett for å glemme den – eller å tenke på det som lettvint.

Flere av rettene har jeg jo laget i Prosjekt Henriette også. Skulle du ha behov for noe raskt og enkelt en dag? Hva med …

Jeg påstår ikke at disse rettene krever like lite innsats som det gjør det å steke en Grandiosa eller å varme opp noe greier fra Fjordland. Men, i ren innsats (utenom koketid), så er vel omtrent alt på denne lista gjort på under halvtimen. Det må nesten være akseptabelt, syns jeg, om man skal ha mat laget fra bunnen av i en travel hverdag.

Middag
Lettvint mat

Hva skal vi ha til middag?

Ja, så kan du jo lure på hva det ble til middag på Fjellborg i dag?

Det ble en litt oppgradert variant av Omelett à la Rossini. Litt mer skinke enn i oppskrifta, og litt paprika og purreløk jeg hadde liggende og som måtte brukes opp. Ved siden av serverte jeg kokte poteter og rømme.

Deilig sommermiddag
Lettvint mat

Vi spiste ikke ute, som da dette bildet ble tatt i sommer, men det smakte like godt. Utemiddagene får nok vente til uteplassen vår er operativ igjen, men allerede i morra kommer pappa med gravemaskinen. Dermed blir det nok noen middager med lettvint mat på menyen i skyggen utenfor i år også!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics