Hvilken oppskrift skal du velge?

Hvilken oppskrift skal du velge når Henriette Schønberg Erken tilbyr deg både ett og to og gjerne flere alternativer? Og hvorfor er det så mange varianter av en og samme oppskrift i Stor Kokebok?

Bare i Stor Kokebok?

Har du fulgt Prosjekt Henriette en stund, om så bare siden like før jul, så har du kanskje lagt merke til det samme som meg. Ved flere tilfeller opererer Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok med flere varianter av en og samme oppskrift.

Tar vi krumkaker som ett eksempel, som var den siste flervariantoppskriften jeg fulgte, ser vi at det er hele fem forskjellige alternativer å velge mellom i min utgave fra 1932. Hvilken oppskrift skal vi velge blant så mange? Og hvorfor gir Henriette Schønberg Erken oss så mye å velge i? Hadde det ikke vært mye enklere med bare én oppskrift?

Dette med flere varianter av én og samme oppskrift i Stor Kokebok er et fenomen jeg har bitt meg merke i. Til dels har det også forvirret meg, for det er ikke noe jeg er vant med fra nyere kokebøker jeg har. Heller ikke når jeg søker etter oppskrifter på nett. Rett nok får jeg mer å velge mellom på nett fordi det finnes flere nettsider, men det er noe annet med Stor Kokebok, altså.

Hvilken oppskrift skal jeg velge?

Første gang jeg i Stor Kokebok snublet over dette fenomenet, var da jeg skulle bake julekake for første gang. Det var like etter at jeg hadde fått Stor Kokebok, og jeg husker at jeg undret meg. Hvilken oppskrift skulle jeg velge? Hva skilte dem fra hverandre?

Jeg husker ikke lenger hvilken av de tre variantene jeg gikk for den gang. Oppskriftene på julekaker tok jeg imidlertid fram igjen på tampen av 2023. Jeg kjørte da en liten, uhøytidelig konkurranse for å finne ut hvilken av de tre oppskriftene som var den beste.

Gjærbakst er gjærbakst, så det er jo grenser for hvor mye den ene oppskriften kan skille seg fra den andre. Litt småforskjeller i framgangsmåte var det jo, men alt i alt var ingrediensene de samme. Skjønt, var de det? Da jeg skulle kåre en vinner blant de tre julekakene, gjorde jeg det nemlig på et grunnlag som egentlig kanskje sier litt om årsaken bak de mange alternativene som fru Schønberg Erken legger for dagen.

Du ble nysgjerrig nå? Vel, jeg kan røpe at det var julekake II som stakk av med seieren – fordi den hadde flest rosiner!

Vil du lese mer om julekakekonkurransen?
Du finner den HER

For å forstå din samtid …

Som jeg skrev for ikke lenge siden, så bragte jeg til bords – bokstavelig talt – det gamle sitatet «for å forstå din samtid, må du forstå din fortid». Historie var tema rundt middagsbordet den dagen.

I dag kom jeg til å tenke på dette sitatet, atter en gang, i samtale med Sjur Harby om nettopp dette fenomenet i Stor Kokebok. Hvilke oppskrift skal jeg velge? Hvorfor er det egentlig så mange varianter? For, som han poengterte; for å forstå oppskriftene i Stor Kokebok, så må du også forstå samtiden.

I Stor Kokebok-sammenheng er ikke det 2025. Skjønt, som jeg har lyst til å komme tilbake igjen litt senere, så tror jeg kanskje dette fenomenet gjør Stor Kokebok enda mer aktuell i tiden enn jeg hittil har trodd.

Men, for nå: Stor Kokebok ble første gang utgitt i 1914. Det selvsamme år som første verdenskrig brøt ut. Siden ble den utgitt i hele tyve økede utgaver fram til den siste ble utgitt i 1951. Derimellom hadde vi de harde tredveårene, andre verdenskrig og også den umiddelbare etterkrigstid som fortsatt par sterkt preg av råvaremangel og rasjonering.

Påvirket samtiden oppskriftene?

At Henriette Schønberg Erken var en dame som var på banen og raskt på ballen har vi allerede konstatert. I sitt lille hefte Sylting uten sukker eller med lite sukker, kommer det helt klart til uttrykk gjennom forordet som er datert juni 1940.

Vil du lese mer om akkurat dette?
Ta en titt på DETTE innlegget

Fru Schønberg Erken hadde en unik evne til å forstå sitt publikum. Fatte deres behov og å imøtekomme dette. Tilbudet møtte så absolutt etterspørselen, kan vi kanskje si. Nettopp i dette ligger også mye av bakgrunnen, så vidt jeg kan forstå, for at det i Stor Kokebok tilbyr opptil flere valg for hver enkelt oppskrift. Og, ikke minst, for at dette fortrinnsvis gjelder bakst. Fenomenet gjør seg nemlig ikke like gjeldende i kapitlene som tar for seg retter med kjøtt, fisk og fjørfe.

Jeg har lyst til å dykke litt dypere ned i dette temaet framover i Prosjekt Henriette:

• Først og fremst: Hva skiller de ulike oppskriftene og hvorfor?
• Sier utvalget av flervariansoppskriftene i Stor Kokebok noe om samtiden? Og i hvilken grad klarte Henriette Schønberg Erken faktisk å tilpasse seg tiden?
• Hvorfor var dette tilsynelatende så viktig for Henriette? Var det på tross av knapphet? Eller også på grunn av?

Du begynner kanskje å ane konturen av et svar, men også sett med vår tids øyne, syns jeg fenomenet er for interessant til å la ligge. Ikke minst fordi jeg tror det kan ha mye å si for hvordan Stor Kokebok (og flere av Schønberg Erkens verker) kan brukes i dag! Skulle du ha innspill til temaet, eller til og med kanskje også ha personlig erfaring med hvorfor det ble valgt slik eller sånn i ditt, mammas eller bestemors kjøkken? Kontakt meg gjerne! Du finner ut hvordan HER.

Fortsettelse følger, med andre ord. Vil du være sikker på å få den med deg? Husk at du kan abonnere på bloggen eller også godta varsler fra siden. Da får du beskjed så fort nye innlegg publiseres her på Hverdagen på Fjellborg.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg