Banan-blanc-manger til dessert

I dag stod banan-blanc-manger fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok på menyen. En dessert som er enkel å lage, og med mer enn et hint av banan.

Blanc-manger

Har du hørt om blanc-manger før? Det hadde ikke jeg, før jeg fikk min 1932-utgave at Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok. Der er det et par oppskrifter med denne desserten, som nok ikke er så vanlig lenger.

Blanc-manger er fransk, og betyr direkte oversatt hvit mat. Jeg vil tro det er fargen på selve retten som har gitt desserten dens navn. Den er laget på kremfløte og gelatin. I Stor Kokebok er det én variant, enkelt kalt blanc-manger, som er smaksatt med mandler, også har vi banan-blanc-manger. Ikke overraskende, smaksatt med nettopp bananer.

Og den er det altså jeg serverte til dessert i dag. Vi hadde middagsrester som var samlet opp fra et par tidligere dager, og da er det alltid greit å spe på med litt dessert. Både for å sikre at alle blir skikkelig mette når det ofte er litt akkurat nok av restene, men også for å gjøre det vi allerede har spist denne uka litt mer spennende.

Blant middagsrestene hadde vi en tidligere prøvd rett i Prosjekt Henriette.
Du finner den HER

Banan-blanc-manger

Banan-blanc-manger er den eneste av de blanc-manger-dessertene som vil bli prøvd. Jeg er nemlig nokså allergisk mot mandler, og da utgår den andre helt av seg selv. Da var det jo nesten helt selvsagt at vi måtte prøve denne!

I matboden ser det dessuten ut som at det har kommet en hel båtlast med bananer. I påvente av at egen fruktavling skal bli moden, så er det nemlig bananer det går i når ungene skal ha med frukt på skolen. All den tid bananene glir ned både på tvers og på langs, så skulle man jo også tro at banan-blanc-manger ville gjøre suksess?

Njæ. Veslebror var den første som uttalte seg. «Mmmm!» hørte jeg mellom to munnfuller. «Dette var godt!» Veslebonden var litt mer skeptisk. Hos ham glir det aller meste ned, og han er gjerne den mest entusiastiske av familiens fem medlemmer uansett hva mamma serverer. Derfor sier det i grunnen mye når han ikke syns det smakte noe særlig, men så kom det fram at han egentlig heller ville hatt en vanlig banan i stedet. Det hadde liksom gjort samme nytten, mente han.

Ikke min banan

De to andre var ikke hjemme til middag, men jeg måtte jo også smake. Banan er ingen stor favoritt, men i riktig dose kan det være godt. Det var det ikke i banan-blanc-manger, etter min gane. Det var rett og slett bare konsistensen som skilte desserten fra råvaren. Veslebonden var inne på noe.

Med andre ord: Det er antakelig en alle tiders dessert for de som elsker banan, bananbrød, banansmoothie og banan-hva-enn. For resten av oss? Da tror jeg det trengs en enorm porsjon sjokolade ved siden av i tillegg.

Når vi først snakker om sjokolade, har du prøvd sjokoladepuddingen fra Stor Kokebok?
Den anbefales, og du finner den HER

Men, smaken er som kjent som baken, og det var ingen usmak på banan-blanc-manger. Det bare var altfor mye banan (!). Og det skal den ha, at den var veldig enkel å lage. Ikke tok den lang tid heller, så jeg tror at jeg tør å anbefale den for de som er mer glad i bananer enn meg. Kanskje kan det være en fin måte å bruke opp overmodne bananer på, om man bare reduserer litt på sukkeret?

Også lurer jeg jo på, om det kanskje heller går an å lage en rouge-manger i stedet? Altså rød mat, og erstatte bananene med for eksempel jordbær? Eller bringebær? Her må forskes!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg