Hverdagsliv med hjelpsomme høner og unger

Vi ser tilbake på en uke full av hverdagsliv, med hjelpsomme høner og unger, NM-forberedelser og hundre turer i kirka.

Pinse og gudstjeneste med uttelling

OK, det med hundre turer i kirka var kanskje litt overdrevent, men vi har rukket to gudstjenester og en konfirmantinnskrivning.

Ja, for uka begynte jo med at vi avsluttet pinsefeiringen. Veslebror og jeg var på gudstjeneste. Jeg for at jeg var solisten i gudstjenesten, og veslebror fordi alternativet var å være hjemme alene.

Det ble nok en litt lang gudstjeneste med mye vanskelige greier, men han syntes liksom at han fikk uttelling for det likevel. For det første tok han særs ubeskjedent annenstemmen under den ene solosangen, for den kunne jo han også! Også fikk han hjelpe til med å holde vinkalken under nattverden. Det fikk han gjøre sammen med hun som var parktanten min da jeg var fem år, og det syntes han var nesten vel så stas som å hjelpe til med vinen.

Etter gudstjenesten dro vi rett i bursdag, og derfra rett til togstasjonen. Endelig skulle storebror komme hjem igjen!

Han var bortreist hele pinsehelga for å delta på kurs i leirteknikk for speidere, og det var en sliten, men fornøyd veslekæll vi hentet på togstasjonen sent mandag ettermiddag.

Nest siste uka med hverdagsliv

Tirsdag morgen var det på’n igjen, tilbake til hverdagen og den nest siste uka med hverdagsliv før skoleferien begynner. Skoleferien gir selvsagt høne-pøne en god dag i bare hun får kornet sitt.

På speideren fikk de kake på tirsdag. De hadde sommeravslutning. Selvfølgelig måtte ukas mest regntunge dag sammenfalle med sommerfesten, men sånt bryr jo ikke staute speidere seg om. Og i hvertfall ikke når det vanker kake, om du spør mine speidere.

Jeg bakte vaniljesauskake. Perfekt langpannekake når du skal ha noe enkelt til sommeravslutningen.
Oppskrift finner du HER

Nå trodde du kanskje at med sommeravslutningen i boks, så var vi også ferdig med speideren for semesteret? Neida! Men vi har i det minste fridd tirsdagene framover. Ellers er det speider både sent og tidlig hele sommerferien.

Så ble det onsdag

Onsdag morgen våknet jeg til favorittutsikten min.

Det høres kanskje litt rart ut når hele utsikten er vekk, men det er noe med tåkete morgener som jeg elsker. Særlig de utover sensommeren og tidlig høst. De er så vakre.

Etter at veslebror var levert i barnehagen og morgenrunden hos dyrene var gjort, tok jeg meg tid til en treningsøkt. Vi er i juni, men nyttårsløftene er ikke glemt! Her satses fortsatt friskt på å bygge opp energilagrene.

Nyttårsløftene, ja. De bestod i å bygge energilagrene, men også litt flere ting jeg ønsket å rette fokus på.
Få et gjensyn HER

Belønningen for vel utført økt var å gå i hønsehuset og i kjøkkenhagen å hente ingredienser til lunsj.

Det er så hverdagsluksus, syns jeg, å kunne ha matskapet utendørs på den måten. Og tenk at det faktisk er en del av hverdagslivet! Jammen er jeg heldig.

Hjelpsomme unger

Før middag gikk ungene og jeg ut på låven og hentet fram babyhuska fra da de var små. En liten tråtraktor som de egentlig har vokst fra tok vi også med ut. Vi skulle nemlig få besøk!

Barnas tremenning kom og var hos oss et par timer, og det var stor stas for alle sammen. Det er nemlig ingen andre barn i familien enn våre tre og veslemor som fylte ett i april. Alle de tre guttene her syns det er kjempemoro å være sammen med henne, og de kappes om å hjelpe til og leke med.

Såpass ble det at veslebror fikk et fullstendig sammenbrudd fordi veslekæll trillet barnevogna bare noen meter lenger enn ham, for han ville jo så gjerne også! Det er ikke bare, bare å være minstebror i flokken. De andre hadde jo fått øve seg på ham, så nå fikk det da være hans tur!

Jeg fryder meg over å se hvor stor glede ungene har av hverandre, aldersforskjellen til tross. De får bygge noe sammen, neste generasjon, og skape minner sammen. Sånt gjør meg varm om hjertet når jeg tenker på alle mine egne barndomsminner med søskenbarna mine. Og nå er det altså våre barns tur.

Hverdagsliv med hjelpsom høne

Torsdag morgen talte vi atter fem i familien. Husbonden dro på jobb, de to eldste på skolen og veslebror i barnehagen. Jeg ble igjen hjemme som vanlig, og hadde NM-forberedelser på planen. Veslebonden og veslekæll skulle nemlig delta i speider-NM i helga!

Og … hva hadde vel et speiderarrangement vært uten minst én skjorte i feil størrelse? Denne gang var det veslekæll som hadde vokst seg ut av sitt gode speiderskinn. Merker måtte flyttes over, og hjelpen manglet det ikke på!

Men, det blir ikke mye effektivt arbeid med nål og tråd når du til stadighet har en høne som skal leke kontrollsjef midt i syskrinet!

Siden jeg syns at det å sy er nokså kjedelig, lar jeg meg selvsagt lett distrahere også.

Hverdagsliv på landet i sin mest intense form. Men det er ille morsomt, og jeg fikk speiderskjorta klar til slutt!

Hvor ble tiden av?

Til middag på torsdag hadde vi skinkestek og surkål. På ingen måte en sommerlett rett, men helt perfekt for å lære veslekæll å lage brun saus! (Eggene var til grisen, ikke tilbehør!)

Hvorfor han lærte å lage saus, skrev jeg litt mer om i denne ukas Prosjekt Henriette.
Du finner innlegget HER

Etter middag bar det rett til kirken. Igjen. Vi har nemlig «plutselig» snart en konfirmant i huset! Veslekæll skal begynne forberedelsene etter sommeren, og på torsdag var det informasjonsmøte for alle konfirmanter og foreldrene. Hvor ble tiden av?

Da møtet var over, gikk vi en tur om grava til bestemor. Sånn apropos spørsmål om hvor tiden gjorde av seg. Jeg syns det er så lenge siden vi fulgte henne dit, men så er det bare noen uker siden. Bestefar hadde vært der med nattfioler, og det gjorde grava så bestemorpyntet som den kunne bli før gravstenen og alt er på plass.

Nok en uke med hverdagsliv

Fredag etter skolen, sendte jeg to spente unger og en mann avgårde til helgas speider-NM. Veslebror syntes det var fælt så urettferdig at de to andre fikk dra på speidertur uten han, men godtok at hans tur kommer.

I stedet har veslebror og jeg hatt en rolig helg her hjemme.

Fredag og lørdag har allerede blitt beskrevet i et eget blogginnlegg.
Du finner det HER

I dag har vi vært på Trøgstad bygdemuseum og Åpen gård. Der startet dagen med traktorparade:

Før vi deltok på ukas andre gudstjeneste. Med to gudstjenester på én uke burde vi ha fått med oss nok gode ord til å holde ut også den siste uka med hverdagsliv før ferien, eller hva?

Ellers har vi gjort mye av det vi gjør hjemme, sånn som å kjøre traktor …

… og kose med dyra.

Men vi har også prøvd å bære vann, ri med kjepphester, rocke rockering, snekre fuglekasse og pratet med kjentfolk.

Ikke så lenge etter at veslebror og jeg kom hjem, kom også speiderne våre. «En speider er ikke død, det bare lukter sånn», er et sant ord. De var slitne, men godt fornøyde med helgas NM-innsats.

Nå er vi altså fulltallige igjen. Kveldens ro har senket seg over fjøs, tun og stue, og vi lader opp til en ny uke med hverdagsliv. Den siste før skoleferien – og mer speiding. Jeg håper du har lyst til å slå følge med oss inn i den uka også, også minner jeg om muligheten for å melde seg på nyhetsbrev fra Hverdagen på Fjellborg. Du finner mer informasjon HER, men kan også melde deg på direkte rett under her:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg