Syriner: Sirup
Da jeg skulle lage saft, passet jeg på å plukke inn nok syrinblomster til et annet lite prosjekt også. Skjønt, lite og lite. Det ble noen liter ut av det prosjektet også, men da blir det bare desto mer å kose seg med. Jeg har aldri verken hørt om det, eller prøvd det før, men resultatet ble absolutt bra, så den oppskriften jeg rablet ned underveis, er nå renskrevet og klar til å deles med dere:
Syrinsirup
Rens og legg på lufttette glass
1 liter syriner
og fyll på med
1,5 liter kokende vann
Sett på lokket, og la avkjøle noe på kjøkkenbenken før du setter glasset i kjøleskapet. La det stå i to til tre dager, slik at vannet kan trekke mest mulig smak ut av blomstene.
Sil av blomstene. Syrinvannet vil være ganske grumsete, og kan også ha en del pollen i seg, så bruk gjerne et gassklede når du siler av for å eliminere mest mulig av rasket. Mål opp syrinvannet, og tilsett sukker i mengdeforholdet tre deler væske og to deler sukker. For hver liter væske, tilsetter du også saften av én sitron. Kok det opp over middels varme, og la det koke.
Kok sirupen til den tykner og blir seigtflytende som nettopp sirup. Vær imidlertid obs på at sirupen tykner ytterligere når den kjølner, så test konsistensen litt underveis; ta litt sirup på en skål, la det avkjøle og vurdér konsistensen. Å koke sirup tar tid, så det kan være lurt å ha litt tid til rådighet når du først setter i gang, men resultatet vil være verdt innsatsen. Når du er fornøyd med konsistensen, så skum av, og ha den ferdige sirupen på rene og steriliserte glass eller flasker, og avkjøl. Vips og voilà og klar til bruk!
Bruksområder
Som så ofte ellers: bare fantasien setter grensene, men sirup kokt på syriner og sitronsaft, får en litt bittersøt smak. Jeg kommer derfor til å prøve meg med en liten dært i viltgryta neste gang det står på menyen. Det er heller ikke utenkelig at den blir brukt i marinaden på sommerens grillribbe. På vafler, lapper eller pannekaker vil den nok også kunne gjøre seg godt. Etter å ha fått nærmest et avhengighetsforhold til granskuddsirup i kaffe latten, måtte jeg også prøve med syrinsirup, og det var minst like godt! Sammen med et hint av vanilje som naturlig fantes i espressoen jeg brukte, ble det rett og slett aldeles fortreffelig!
Og når vi først snakker om bruksområder; noe av det morsomste jeg vet når jeg arbeider på kjøkkenet, er å bruke så mye som overhodet mulig av råvarene. Det gir meg omtrent den samme, nerdete kriblingen i magen, som når et langt og komplisert regnestykke går opp i et heltall (husmora er tidligere realfagsstudent). Derfor: Ta vare på skallene til sitronene du bruker i oppskriften over. Titter du innom Hverdagen på Fjellborg igjen i morgen, skal du få se hvorfor. Hint: Snadder!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?





