Kandisert sitrusskall

Å utnytte råvarene fullt ut, er jo noe vi bestreber oss på her på Fjellborg. Minst mulig skal gå til spille. Det var jo slik de levde før også; de tok vare på det de hadde det, og brukte det i sin helhet. Kjempeinspirerende, syns jeg, og derfor syns jeg alltid det er så moro når jeg klarer å utnytte ingrediensene på kjøkkenbenken her fullt ut også.

I helgen ble det jo laget både syrinsaft og syrinsirup, og blant ingrediensene var sitronsaft. Da jeg hadde tatt den saften jeg trengte, satt jeg igjen med seks sitroner. Nå er det jo slik at vi har to stykker med magiske evner nede i grisebingen, som kan gjøre nærmest hva som helst til bacon og juleribbe, men akkurat sitrusfrukt er de ikke særlig begeistret for. Det må vi utnytte på annet vis selv. Mens jeg stod der og rørte i saft- og sirupkjelene, kom jeg plutselig på at jeg kunne jo skjære skallene i strimler, og lage

Kandisert sitrusskall

Du kan bruke skall av appelsiner, sitroner eller lime. Skjær skallene i strimler, og renskjær dem så godt som mulig, slik at du bare sitter igjen med skallet. Legg skallene i en kjele med rent vann, og kok opp. Slå av vannet.

Lag sirup etter mengdeforholdet tre deler vann og to deler sukker. Kok opp blandingen, og når sukkeret har løst seg opp, tilsetter du sitrusskallene. Kok dem inn i sirup over middels varme, til skallene antar en blank og tilnærmet gjennomsiktig overflate. Dette tar omtrent en time, litt avhengig av mengde og temperatur. Når skallene er ferdigkokt, skrur du ned kokeplaten til minimum.

Fyll en skål med sukker. Legg sitrusskallene, noen i slengen, i skålen, og dekk med sukker. Legg dem over på et bakepapir, og avkjøl. Jeg valgte å bruke av syrinsukkeret jeg lagde for noen dager siden, for litt ekstra sødme. Om man ønsker, kan man også utelate sukkeret, og la sirupslaken være nok.

Når skallene er avkjølt, drysser du av overflødig sukker, og legger på lufttette glass.
Deilig snadder, fiks ferdig, og klart til og spises.

Vær imidlertid obs på at dersom skallene koker for lenge, vil de miste mye av fargeglansen. Den umiskjennelige smaken av sitrus vil fortsatt være der, men fargen går fra gyllen til sukkerbrun på kort tid, og smaken av knekk vil også begynne å melde seg, så følg med dersom du ønsker å bevare sitrusfargen på godteriet ditt. Som dere ser, kokte skallene mine litt lenge, og det er sånt som skjer når man tror man er en harding på multitasking på kjøkkenet. Men, det forringet ikke smaken mer enn at jeg måtte gjemme godsakene unna for å rekke å fotografere dem før de ble spist opp av de tre herremennene her på bruket, så ingen skade skjedd.

Er det ikke gøy, når man kan utnytte råvarene sine fullt ut? Når minst mulig går i søpla? Nå strakk ikke tiden helt til den kvelden jeg kandiserte sitronskallene mine, men skal du virkelig utnytte ingrediensene, kan du også koke sirupen videre til knekk når skallene er plukket ut. Sitronskallene vil da ha satt såpass med smak på sirupen, at knekken vil få en spennende kombinasjon av søtt og syrlig. Deilig forsommergodt!

Og med det, så tror jeg vi har klart å utnytte råvarene så godt det lar seg gjøre. Syrinsesongen er i alle fall over her på Fjellborg; den velduftende forsommerfavoritten har begynt å brunes på kvistene, så nå får vi heller arbeide videre med det vi har klart å lage mens de enda stod i blomst. Blant annet har jeg fortsatt en plan for syrinsukkeret jeg lagde før helgen, så det er ikke helt slutt på syrininspirasjon her på Hverdagen på Fjellborg ennå, selv om blomstene er ferdigblomstret. Men, det må uansett vente litt. Husmora befinner seg for øyeblikket i Oslo, og hjemme leves eventyret om mannen som skulle stelle hjemme ut i praksis. Minus ei ku og pluss to smågutter, samt en liksom-bonde i byen, så kan det kan absolutt være duket for en spennende fortsettelse her i morgen! Hei, så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?