Ureist mat på Fjellborg

Er det noe jeg synes er fryktelig morsomt, så er det når jeg kan servere ureist mat. Et måltid som er laget med råvarer utelukkende, eller så nær som, fra Fjellborg og områder en gåtur unna.

Hva kan jeg servere av ureist mat?

Nå som griseslakta er over og fryseren er full av kjøtt, er det spennende, syns jeg, å se på hva vi kan få til med ureist mat i tiden framover.

Det jeg liker veldig godt med høsten er husmannskost som kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær. Ureist mat.

Å være 100 % sjølberget er vanskelig. Først og fremst for at det vil kreve mer ressurser enn vi kan forsvare å bruke. Med mottoet «det skal funke», så er det bortimot selvsagt at vi ikke kan holde oss selv med for eksempel korn for et helt år. Vi hadde trengt i underkant av et dekar med korn for å dekke årsbehovet, men korn krever mer enn plass for å bli mel. Det funker ikke for én familie i 2022.

Når man skal produsere mat til eget bruk skal det først og fremst funke.

Les mer HER

Det er dessuten ikke alt som er praktisk mulig. Vi kan ikke ha en egen saltgruve på tunet bare fordi alt skal være ureist mat. Er du med?

Et utgangspunkt

Men, det som funker, derimot, det er et mål! Og slik har det vel muligens vært fra gammelt av også, for ikke alt funker. For eksempel tror jeg ikke bønder i gamledager også holdt seg selv med tekstiler fra ull og lin for å kle seg. Hvordan skulle de få til det? Døgnet har helt enkelt ikke nok timer, verken da eller nå.

Poteter er god og allsidig sikringskost i krisetid. Ureist mat.

Her på Fjellborg tar vi utgangspunkt i kjøttet. Deretter fyller vi på tilbehøret på middagstallerkenen ut fra hva som er mulig.

I det vi begynte med poteter, åpnet vi for mange muligheter. Poteter er en god grunnsten i mange måltider. Det har vi nok av for vinteren. Enkel, ureist mat.

Vi har godt med sikringskost på Fjellborg, men er ikke alene om dét.

Les mer HER

Lagringsdyktige grønnsaker er i det hele tatt ikke så dumt. Ja, for det er jo et poeng at man skal ha mat også når dyrkingssesongen er over. Da er for eksempel, i tillegg til poteter, gulrøtter fint. Det kan lagres på samme måte som poteter.

Ja, jeg får nesten konkludere ut fra et normalår. 2022 har ikke vært et normalår. Uår, snarere mer korrekt. Til det er det mange årsaker, men for nå får vi nøye oss med at det ble ikke som planlagt. Det ble ikke tomater, som ble kokt til tomatsaus og siden hermetisert til bruk i pizza og pastaretter utover året. Det ble ikke agurker og rødbeter til sylting og heller ikke kål til surkål.

Hva har vi av ureist mat?

Men, det ble jordbær nok til noen porsjoner jordbærgrøt og til saus til riskremen på julaften. Mange flasker saft av bringebær, solbær og rips er satt i kjelleren, hvor det fra tidligere år står saft av både eple og pære og som holder seg like godt. Syltetøy behøver vi ikke kjøpe med det første heller, for vi har stående glass med både bringebær, eple, pære, solbær og rabarbra. De to sistnevnte sortene er husbonden veldig glad i å spise med forskjellige sorters ost. Ureist mat til hverdag og fest, med andre ord.

Ureiste mat: Hjemmelaget ripssaft

Sopp har vi heller ikke kjøpt på mange år. Vi har både tørrstekt og tørket på lager, og det er så godt å smaksette sauser og gryter i tillegg til å bruke det som rent tilbehør til middager.

Honning, ikke å forglemme i utvalget vårt av ureiat mat! Som pålegg, smakstilsetning og søtningsmiddel. Biene våre gir et solid bidrag til husholdningen. Ikke minst med bivoks som jeg bruker i ringblomstsalve.

Birøkt: Tavler og sommerhonning

Ureist honning er skikkelig, skikkelig luksus!

Les mer om honning HER

I husapoteket

Ringblomster sår vi til både salve, øyegodt og kakepynt. Tørkede kronblader av ringblomst er skikkelig dekorativt!

Og når vi først er i husapoteket, kan vi heller ikke glemme hostesaft av granskudd. Den er uunnværlig vinterstid! Det samme er også granskuddsirupen. Spør bare veslekæll når det kommer pannekaker på bordet.

Hostesaft av granskudd er en av de mest populære oppskriftene på Hverdagen på Fjellborg.

Du finner den HER

Mais har vi også nok til å dekke opp tacomiddagene gjennom vinteren, og også oregano når jeg blander tacokrydder. Basilikum og gressløk er også tørket og lagt på glass. Timian, kruspersille, løpstikke og rosmarin ikke å forglemme. Det blir mange gode smaker på maten med de krydderne som utgangspunkt.

Lang liste over ureist mat

Lista er lang. Ja, så lang at jeg ennå ikke engang har rukket å nevne egg. Vi er sjølberget på egg også. Og plommelikør om noen skulle få lyst på en knert, men det skjer sjelden. Da er forresten spriten innkjøpt, men det skal ikke stå på viljen til å produsere!

Da det i 2020 var mangel på håndsprit, foreslo jeg for husbonden at vi kunne lage vår egen, men da syns selv han at det gikk for vidt. Enda det hadde gitt ham en gylden mulighet til å leke med motorsaga.

Ureist mat: Hjemmelaget plommelikør med oppskrift

Plommelikør er slettes ikke vanskelig.

Oppskrift finner du HER

Nåvel. Det er mye man kan klare selv, og som lar seg forsvare. Ikke minst fordi man kan utnytte de ressursene man allerede har. Tennbriketter, for eksempel, lager du enkelt ved å smelte om små stumper av sterainlys som du så dypper tørkede kongler i. Det funker som bare rakker’n!

Tid for å nyte og å planlegge

Nå som vi skriver november er sesongen langt på vei over for en sjølberger. Eller i alle fall er den i dvale. Det er tiden for å nyte av vårens, sommerens og høstens arbeide. Og å planlegge. Hva skal matboden fylles med neste år? Hva vil vi være sjølberget på da?

For vår del, her på Fjellborg, så vil nok tanken om beredskap i større grad enn tidligere prege hva vi putter i jorda. Vi tror ikke behovet for beredskap vil bli påtrengende, men å vite at man får til. At man kan, det har også sin verdi.

Dessuten, når vi snakker om verdier, så er det et ønske om at de økonomiske midlene vi har strekker til mest mulig av det vi har lyst til. Da er det jo fint om vi kan bidra med det vi kan i grønnsakshagen for å redusere matbudsjettet.

I matboden: Hermetiske pærer lagt på glass

Jeg mener; når vi først uansett skal dyrke noe så kan vi jo dyrke noe matnyttig? På Fjellborg har vi for eksempel aldri fått helt dreisen på paprika. Ikke går det så mye paprika heller, så kanskje er det bedre å så enda litt flere tomatplanter som kan gi sitt bidrag til den tomatsausen som det går så mye av.

Hvorfor sjølberging og ureist mat?

Også kan man alltids lure: Hvorfor gjør dere dette? Hvorfor er sjølberging og ureist mat så viktig for dere? Det finnes jo mat i butikken. Og det kan være mange argumenter i begge retninger her, men det er uansett ikke til å komme bort fra at et skikkelig hjemmelaget måltid smaker ordentlig, ordentlig godt! Det gjør innsatsen verdt det nærmest uansett hvilket argument du setter i mot.

Er du sjølberget på noe? I tilfelle, hva? Og hvis ikke, er det noe du har lyst til å spise av ureist mat?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: