Konfirmasjonsdagen er vel overstått

Konfirmasjonsdagen til veslekæll er vel overstått. Det ble en fest på alle måter og en dag verdt å se tilbake på. Her er et glimt fra dagen.

De siste forberedelsene

Hvis ikke du liker myrsniper, så kan det hende at dette innlegget ikke er for deg. Det er likevel bare så altfor vanskelig å holde inne med alt det som hjertet renner over med etter en sånn dag som vi hadde her på Fjellborg i går. Veslekælls konfirmasjonsdag.

Dagen startet til vanlig hverdagstid. Sove lenge kan man gjøre andre dager. Det er ingen grunn til å skape seg stress på en dag som allikevel skal fylles til randen med inntrykk.

Like før klokka ni, hjalp husbonden eldstesønnen sin på med bunaden.»Jeg sa jeg skulle hjelpe deg med dette helt til du ble konfirmant», minnet han veslekæll på, mens han hjalp ham med knappene i vesten. I påminnelsen lå en historie fra den gang veslekæll var et par år gammel; den verste klare sjøl-alderen. Det er bare det, at det er ikke så lett å kneppe bunadsknapper enten man er to eller nesten femten. Det er godt med litt hjelp.

I mellomtiden hang jeg tørre håndklær på kjøkkenet og gjestetoalettet. En ekstra tørkerull ble satt fram slik at kjøkkenhjelpene hadde litt å gå på. En kleshenger som hang på en gardinstang fant sin rette plass.

Så gikk vi ut i hagen, foran rhododendron vår som blomstret som på bestilling i anledning dagen, og tok familiebilder før vi reiste til kirken.

I kirken

Vi kom tidlig til den lille kirken vår, men vi var langt fra de første. Spente konfirmanter, foreldre, besteforeldre og andre som er glade i de seks gutta som gjennom et helt skoleår har knytt uslitelige bånd i en felles opplevelse.

Vi satt på benken rett bak konfirmantene. Jeg satt og så på veslekæll, som satt ved siden av de tre guttene han har kjent siden før han begynte i førsteklasse. Hvor veiene fører dem med tiden, vet ingen, men jeg så dem plutselig for meg, alle sammen, i gamlestua hjemme. Rundt et bål i gapahuken. I et hemmelig øyeblikk i skolegården.

Gudstjenesten var så fin. Stemningen var god, og det var tydelig at både prest og menighetspedagogen kjente konfirmantene godt. Salmene ble sunget med slik kraft at jeg er sikker på de hørtes langt utover jordene som omringer kirken vår.

Utenfor ventet sola, gratulasjoner, fotografering og en hel del gaver.

Pyntet til konfirmasjonsdagen

Da vi kom fra kirken, var det allerede fullt av gjester på terrassen vår. Alle kjente hverandre fra før, så praten gikk så livlig som om selskapet allerede skulle være godt i gang. Kan hende hjalp det med litt frukt og drikke for å stagge den verste sulten før vi litt senere skulle gå til bords.

Vi hadde dekket i gamlestua. Med duker fra gammel-faffa. Den eldste fra konfirmantens tipp- eller tipp-tippoldeforeldre. Den er så gammel så ingen riktig vet. Vi bare vet at den er forferdelig tynnslitt, og at den lå på bordet i alle de tre barna våre sine dåpsselskap.

Bordkortene i anledning konfirmasjonsdagen hadde konfirmanten laget selv. Alle gjestenes navn eller tittel hadde han svidd inn i en turkopp som stod ved den enkeltes kuvert. Konfirmanten er da speider!

På skjenken stod en hel del minner fra veslekælls første barneår. De første klærne og sutten, favorittlekene, en bursdagshatt og Brannmann Sam-trusa han som treåring så ivrig viste fram til gammel-faffa på bedehuset midt under Fader Vår. På lilleskjenken lå minner fra dåpsdagen. Den vakre dåpskjolen, restene av dåpslyset, mammas og pappas bordkort og den bittelille festdrakten han hadde på seg etter at dåpskjolen ble tatt av.

Konfirmasjonsdagens høydepunkt

Naboen vår er en drivende dyktig kokk. Han og kona hans lagde deilig koldtbord til oss.

Takk og lov for et kjøkkenbord på 2,97 meter så alt fikk plass! Det var pisket smør, karbonadekaker, tomater i fetaost, stekt sopp, asparges, spekemat, grillet kylling, potetsalat, roastbeef, majones, eggerøre, og enda en hel masse til. Om du tror vi gjorde tabberas på hele slanten, så må du tro igjen. Det var mat så det rakk og ble til overs og enda litt til.

Da alle gjestene hadde fått forsyne seg, begynte det som kanskje var konfirmasjonsdagens høydepunkt. I alle fall for mange av oss. Nemlig talene. Det er jo så gøy å høre hva alle sammen har å si om konfirmanten! Hvilke minner som dukker opp og hvilke råd som gis for veien videre gjennom livet.

Femten år er ganske mye, det skal ingen lure på!
Les mer HER

Det var en snakkesalig flokk rundt bordet. Konfirmanten fikk intet mindre enn åtte taler i løpet av måltidet. Mange hadde noe på hjertet, fra gammel-faffa på nesten 87 til veslebror på sju. Sistnevnte med talen skrevet ned i form av stikkord tegnet på en papirlapp og skjorteermet fullt av neseblod. Det går unna på fest, må vite!

Konfirmanten selv holdt også tale, og den kan han si seg stolt av. Han har arbeidet og finpusset på den nesten hver eneste dag denne uka, og det hørte vi!

Og stolt, det skal også alle de ni barna og ungdommene som satt rundt bordet være, for å sitte stille i nesten to timer er ikke bare enkelt, men den gjengen klarte det!

Vellykket hagefest

En stor glede for konfirmasjonsdagen, var bønnesvaret fra oven. I et par ukers tid har jeg kjørt nærmest en bønnekampanje blant venner og familie. «Kjære Gud, la oss få pent vær. I alle fall opphold.» Og Vår Herre leverte.

Vi har jo arbeidet hardt med uteplassen vår i våres, og i går ble den innviet med kanskje tidenes hagefest for vår del. Da vi hadde spist i gamlestua, kunne vi nemlig fortsette feiringen av veslekælls konfirmasjonsdag ute. I strålende solskinn.

Ungene hadde satt opp crocket, badminton og kubb dagen i forveien, og etter måltidet fikk de med seg alle de andre ungene i selskapet ut i hagen for lek. De voksne samlet seg på terrassen her hvor bordene var dekket med hvite duker og blomster som han bestefar hadde plukket for oss.

Omsider var kjøkkenet ryddet klart for neste bordsetting og kakene kom på bordet. Det ble akkurat et så bugnende kakebord som vi hadde planlagt for, og det var jammen godt planlagt, for det var neimen ikke så mye rester igjen som man kanskje skulle tro!

Veslebror tok ansvar for at veslemor tremenning fikk litt godt på kakeasjetten også. Et stykke til seg, et stykke til henne, et stykke til seg, et stykke til henne. Han bare glemte det faktum at han spiser som en velvoksen mann, og at hun er en liten frøken på to.

Da veslemor hadde dratt hjem, tok han seg en runde til rundt kakebordet, og jeg som gikk bak ham, hørte han bekymret si til seg selv: «Jeg håper veslemor ble mett!»

Konfirmasjonsdag å minnes

Under kakene ble det delt enda noen gullkorn fra veslekælls barneår. Han har levert på den fronten! Fortsatt lurer vi litt på hva vi skal svare på spørsmålet på hvordan Jesus skal komme seg ut av hjertet på Tippa nå som hun er død. Veslekæll mente som fireåring at han skjærte seg ut, men vi andre er litt i tvil om akkurat den teorien.

Vi kåret en vinner av naturstien som bestod av tolv spørsmål om veslekæll også, før gjestene etter hvert begynte å takke for seg. Klokka var like over sju da vi takket de siste for at de kom. For kaffekannene vi hadde fått låne og kakene som var medbragt. En slik dag gjør seg ikke uten hjelp.

Naboene våre gikk hjem og skiftet av seg festtøyet sitt, før de kom tilbake og hjalp oss med å rydde. Velsignede mennesker! Innen klokka var ni, var gamlestua møblert etter normalen, kjøkkengolvet vasket, dukene lagt til vask og dagens siste oppvaskmaskin i gang.

Da det var gjort, ramlet veslekæll, husbonden og jeg omkull i sofaen. Hvordan hadde egentlig konfirmasjonsdagen vært? Over all forventning, var vi alle tre enig i! Dagen var flott fra ende til annen. Været, gjestene, talene, maten, kakene, konfirmanten selv – og ikke minst at selve konfirmasjonshandlingen også fikk stå i sentrum gjennom dagen. Det er en dag vi vil minnes med glede, og som det enda vil ta litt tid å fordøye.

I dag har lufta gått fullstendig ut av ballongen, men det var det verdt. Og som flaks var, trengte jeg ikke å lage verken middag eller dessert i dag. Vi lever på minnene noen dager til, bokstavelig talt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg