Det har gått tolv år

Det har gått tolv år siden veslekæll kom til verden. Familiens førstemann og størstemann. I dag har han bursdag – hvor ble tiden av?

Det har gått tolv år

Jeg syns det er rart å tenke på; det har gått tolv år siden husbonden og jeg gikk fra å være bare oss til plutselig å være noens mamma og pappa. Har vi ikke alltid vært det, da? Mamma og pappa?

Dessverre er det forsvinnende lite jeg husker fra denne oktoberdagen i 2011. Det ble en dramatisk fødsel som kunne kostet både veslekæll og meg livet om ikke det var for dyktig og tilgjengelig helsepersonell.

Såpass heftig var det, at fødselslegen bad underveis i forløsningen, og den ferske pappaen fikk etterpå tilbud om samtaler med psykolog. Hans første møte med foreldrerollen var å velge: Mor eller barn? Den du ikke følger, ser du kanskje ikke igjen.

Det er ganske brutalt, og når jeg har fulgt mediebildet de siste månedene forstår jeg at vi har heldige. Kanskje mest fordi det har gått tolv år. Hva om det hadde vært i dag …

Det gikk jo bra

Men, det gikk jo, som kjent, bra! Vesleķæll og jeg kom oss forholdsvis raskt til hektene og selv om fødselen mer eller mindre fra første stund har vært blåst fra minnet, så er langt fra resten glemt. Dét er tross alt det viktigste!

Det har gått tolv år. Tolv år med veslekæll. Han er født med et lurt blikk, og selv om gutten har vokst til, så sitter fortsatt latteren i øynene. Og – selv om også veslekæll har hele sitt følelsesregister å spille på, så er han for det aller, aller meste blid. Aldri muggen, aldri tverr.

Det har gått tolv år, og veslekæll har blitt stor

Veslekall har heller ikke endret seg nevneverdig selv om alderen har det.
Les om veslekæll fem år HER

Veslekæll har gjort det enkelt å være foreldre i alle deler. Et sted har jeg skrevet at der vi som nybakte foreldre forventet kaos, så var det i stedet kontroll som rådet. Nå har vi jo fortsatt noen år igjen som småbarnsforeldre, for veslebror er jo bare fire år. Likevel, på vei inn i veslekælls siste barneår, vil jeg i grunnen fortsatt påstå at kaoset har uteblitt.

Det har gått tolv år

Det har gått tolv år med latter. Ikke én gang kan jeg huske at veslekæll har ledd av, utelukkende med – seg selv inkludert.

Det har gått tolv år med hjelpsomhet. Fra den gang hjelpen var mer som dobbelt opp med arbeid å regne for mamma’n, til nå hvor det virkelig monner. Aldri er det slurv eller slinger i valsen, og alltid er det «bare hyggelig» å få, selv om det nok ikke alltid er det.

Det har gått tolv år: Veslekæll og husbonden plukker kirsebær

Det har gått tolv år med fine tanker og morsomme samtaler. Hvor han til en hver tid har tatt det fra har jeg lurt på mer enn én gang, men det har vært til stor glede og utvikling også for mamma’n.

Men glemsom, dét kan han være!
Se bare HER

Det har gått tolv år med enorm omsorg. Både for de to småbrødrene som etter hvert har kommet til, og mamma’n og pappa’n. Veslekæll har en engels tålmodighet, og en beundringsverdig måte å håndtere nærmest en hver situasjon på. Alltid med alles beste i minne. Også de gode klemmene, da!

Hipp, hipp

Det har gått tolv år siden vi ble mamma og pappa. Det kunne føles skummelt på forhånd, men vi har vært virkelig heldige. Veslekæll, og etter hvert også veslebonden og veslebror, har gjort det lekende lett for oss.

Selv når veslekæll har grått i fortvilelse over å ha gått glipp av lillebrors bæsjebleie. Også når jeg har lett landet rundt etter flere Ulfer for veslekæll til å slite i stykker med kjærlighet. Til og med når han har stått på bedehuset og vist fram den nye Brannmann Sam-trusa til gammel-faffa midt under Fader Vår.

Ja, det har til og med vært lett å være mamma når gutten har stått sånn på sitt at selv et fjell ikke er like støtt, for han har gjort det med sånn selvsikkerhet at han har fått meg til å tro at også han har valgt sine kamper.

Nå går vi løs på det siste året før tenårene. Jeg kunne ikke vært mindre bekymret!

I helga ble han feiret tre dager til ende, og i dag har vi spist middag på restaurant for det ønsket bursdagsbarnet seg. Han fortjener så absolutt å bli gjort litt krus på når det er hans dag, for han tar sjelden plassen i sentrum selv. Flagget har vært heiset i et hipp, hipp og en Leatherman ble pakket ut til stor begeistring.

Men at det har gått tolv år siden vi så ham for første gang …