Uka i bilder

Smak av vår

Denne uka har vi utvilsomt fått en smak av vår her på Fjellborg. Tiden er nyttet godt – døgnet rundt. Her får du uka oppsummert i bilder.

En helt vanlig start – nesten

Mandag morgen startet omtrent som alle andre morgener her på Fjellborg: Klokka ringer, jeg rusler ut på badet, kler på meg, vekker veslebror, setter på kaffemaskinen, fyrer opp, smører frokost. Men akkurat denne mandagen var det et brudd i rekka, for omtrent midt mellom «fyrer opp» og «smører frokost», kom snekker’n. «Morn, morn og takk for sist.»

Vi har for alvor kommet i gang med det som skal bli vaskerom den siste uka, og denne uka har snekker’n vært her. Han ordnet seg jo for det meste sjøl, så da han var satt inn i planene for rommet, kunne dagen fortsette.

Kaffe

For min del fortsatte den med først en solid treningsøkt og deretter en drøss med administrativt arbeid. Sånt er ikke rare greiene å dokumentere i bilder, men kaffekoppen holdt meg nå med selskap til arbe’.

Smak av vår

Tirsdag har forsvunnet i et svart hull for meg. Jeg vet at jeg trente og jeg vet at jeg skysset ungene til og fra speideren, men alt mellom der? Spør meg om teksten på hvilken som helst hit fra 2002, men hva jeg spiste til middag i går? Null anelse! Flere?

Det jeg imidlertid husker fra tirsdag, er at husbonden trakk en visdomstann. For alles nattesøvn, gikk jeg dermed ut for natta. Jeg har slitt i stykker glidelåsen på vinterposen min og vært inne noen uker mens temperaturene har vært som lavest, men nå har vi fått smak av vår også på gradestokken. Da går det bra uten den varmeste posen. Åh, gleden ved å kle godt på seg og gå ut til leggetid!

Smak av vår og Camilla legger seg i hengekøya for natta

Og å rusle over tunet til en vakker soloppgang morgenen etter, som gir løfter om en vakker dag.

Morgenhimmel om våren over FJellborg

Å sove ute er liksom blitt min greie. Hvorfor?
Jeg forteller mer HER

Pannekakedagen

Onsdag føltes utgangsdøra vår mest som en svingdør. Til slutt hadde jeg mistet helt oversikt over hvor mange vi ble til middag, så jeg lagde litt ekstra pannekakerøre for å være på den sikre siden.

Pannekakerøre
Kaffe

Og mens jeg stod der og stekte tusen pannekaker, så fikk jeg først melding av én venninne som også stod og stekte pannekaker …

Pannekaker til middag

… og så av én til. Onsdag var visst den store pannekakedagen. Og da alle som var inne og hjemme til middag hadde spist seg mette på pannekaker, så var det fortsatt så fint vær at vi gikk ut hele hurven. Det var virkelig en dag med smak av vår, og vi gikk ikke inn igjen før det var tid for å se på Barne-TV!

Noen timer etter gikk Rasmus og jeg ut igjen for en ny natt i hengekøya.

Rasmus og Camilla på vei til hengekøya

Smak av vår i frukthagen

Onsdag ettermiddag begynte jeg arbeidet med å beskjære trærne i frukthagen. Jeg rakk et epletre og det vesle pæretreet før det ble mørkt. Torsdag våknet vi til like fint vær som dagen før, og etter frokost gikk jeg ut og fortsatte beskjæringen.

Smak av vår: Beskjære frukttrærne, klatre

Det morsomste med å beskjære er helt klart all klatringen, men det er ikke overalt jeg kommer til fra toppen. Da må det stige til, og siden snekker’n hadde lånt min to-trinns, fikk jeg låne hans tre-trinns i bytte. Det viste seg å være en særdeles god byttehandel for min del.

Smak av vår: Beskjære frukttrær

Noen steder kom jeg fortsatt til kort, men med en Leca-blokk på høykant rakk jeg akkurat så langt opp at jeg sparte meg en hel masse arbeid med den laaange hagesaksa. Den er god til sitt bruk, men jeg får alltid så forferdelig vondt i nakken når jeg står der og fisker etter toppskudd!

Smak av vår: Beskjære frukttrær

Jeg rakk akkurat å bli ferdig med hele pæretreet før middag. Det var vårarbeidets første seier! Det treet ser nemlig ut som et tettbygd pinnsvin hver eneste vår, og er et tre jeg alltid gruer meg litt til fordi det er så mye arbeid med det. Men, nå er det gjort!

Camilla Skår i frukthagen på Fjellborg

(Jeg kan forresten også melde om at nå tar sola godt. Det kjente jeg i panna litt senere den torsdagen.)

Med beskjæringen er jeg godt i gang med marsplanene
Les mer HER

Helg + kurs + Narnia

Fredag hadde ikke fullt så mye smak av vår som de foregående dagene. Grått og kjedelig. Men, greit nok. Jeg hadde litt å pusle med inne av forberedelser til lørdagen da jeg skulle holde kurs på Furuholmen igjen. Til middag spiste vi pizza som alltid på en fredag, og vipps var det Norge Rundt og natta før vi visste ordet av det, noen av oss.

Like fort var det morgen igjen. Og – det er tøft å være pus, ser dere.

Rasmus i hengekøya

Men, Rasmus må opp om morra’n, han som oss.

Rasmus i hengekøya
Smak av vår

Opp må vi likevel når vi skal holde kurs. Og det skal jeg i alle fall ha på meg, at jeg er en tilstedeværende kursholder, for bilder bruker jeg ikke tid på å ta underveis. Er det mulig, da? Jeg minner meg selv på det hver eneste gang jeg er på vei til et arrangement, at «i dag må du ta bilder», men nei. Vi får prøve igjen på tirsdag. Da skal jeg holde foredrag om Livet i en pallekarm på godt og vondt.

På hjemveien samlet jeg med meg det jeg skulle av unger, som også skulle hjem til kvelden, og så ble det middag og en liten tur til Narnia – denne gang på film – før det igjen var leggetid.

En uke med smak av vår

I formiddag var vi helt kake alle sammen. Innen vi fikk krøket oss ut av sofaen, hadde til og med veslebonden rukket hjem. Han hadde nemlig overnattet i skauen sammen med en kompis. Men, vi kom nå i gang. Selv om det var søndag måtte vi flytsparkle golvet på vaskerommet.

Vaskerommet

Det tar jo sånn tid før det tørker, og flere håndverkere skal gjøre sitt før rommet står klart. Da må vi bare ta den tiden vi har til rådighet i bruk.

Riktignok har ikke søndagen bare gått til arbeid. I ettermiddag har vi hatt besøk av en av veslebrors venner fra barnehagen og familien hans. Det var første gang de så hverandre siden skolestart, og gjensynsgleden var stor.

Ja, og det var vel i grunnen hele uka, da? En uke med smak av vår. I kveld kjennes det ut som om vårslappheten har slått til, om ikke det da bare er den vanlige søndag kveld-knekken. Du kjenner kanskje til den, du også? Så, nå blir det sofa, kveldsmat og ingenting mer resten av kvelden. I morra er det på’n igjen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics