Hverdagsverksted med stoppenåla

Vi er kommet midtvinters. Det er på tide å ha et lite hverdagsverksted med stoppenåla slik at votter og tjukke sokker holder vinteren ut.

Midtvinterdagen

I dag er det midtvinterdagen. Vi er halvveis mellom første vinterdag 14. oktober og første sommerdag 14. april.

Etter en særdeles mild og våt start på vinteren her på Østlandet, føles det i grunnen mer som om vinteren akkurat har begynt enn at vi er halvveis. Først i julehelga kom det kuldegrader å snakke om, og det er liksom først nå at vi har noe som likner vinter. I alle fall så lenge det varer.

Når jeg ser værmeldinga for de neste dagene, kan jeg ikke la være og undre meg over hvorfor ikke Vår Herre bare kan la oss få beholde den snøen og vinteren vi har, slik at vi er nede på hans arme klode kan få den aktiviteten vi så sårt trenger. Det er jo mye lettere å holde seg unna sofaen når vi har skiløyper og skøyteis. Men, på den annen side har vi vel bare oss sjøl å takke. Tross alt er det jo vi som ødelegger den selvsamme klode med alle våre påfunn.

På tide med et hverdagsverksted

Men, noen dager med regn til tross; vinter er det enda. Og – selv om den hadde en mild start, har det likevel vært behov for tjukkere klær enn hva vi trekker i sommerstid. Raggsokker, votter og ulltrøyer har da fått kjørt seg lell!

De siste ukene har lappehaugen min vokst seg stadig større. Vi har fortsatt klær igjen, det er ikke det, men å slite på restene tar faktisk langt mer tid i hverdagen enn bare å stoppe de sokkene og vottene som er gått i stykker.

Å stadig skulle hjelpe ungene med å finne hele vinterklær er en større tålmodighetsprøve enn å sette seg ned med stoppesopp, nål og trå. Eller å vaske klær med økt frekvens, bare for å ha nok hele sokker. Det er rett og slett på tide med et hverdagsverksted!

Mitt hverdagsverksted

Egentlig burde jeg hatt en dag med symaskinen ved kjøkkenbordet. Jeg har arvet en smart sak med eget lappeprogram, og den er gull verdt i en familie på fem. Det er bare det, at å sette av en hel dag med den maskinen er mer enn jeg har tid til akkurat nå.

For å motivere meg til å lappe klær, bruker jeg kalkulatoren – av alle ting
Les mer HER

Derimot har jeg alltid tid til å se på Barne-TV med ungene. Det er førti hellige minutter og har alltid vært det. Så, denne uka, har jeg bestemt meg for, skal jeg ha hverdagsverksted når Paddington og Paw Patrol ruller over skjermen. Jeg klarer fint å være mentalt til stede og samtidig stoppe hullete votter og sokker!

Lappehaugen er langt større enn hva førti minutter om dagen egentlig klarer å dekke opp. Likevel, alle monner drar! Dessuten er det ikke alt i den lappehaugen som kan repareres på symaskinen. En hel del må tas for hånd, og de plaggene har jeg som mål å få reparert innen uka er omme.

Litt her og litt der

Jeg må ikke la tanken på alt som bør og må gjøres få overtaket, har jeg bestemt meg for. Være seg lappehaugen, den knuste koppen eller det løse dørhåndtaket; det er så lett å tenke at en reparasjon er noe voldsomme greier. Dermed blir det bare til at vi utsetter det.

Noen ganger er det bedre bare å ta tyren ved hornene og sette i gang. Hverdagsverksted blir løsningen min i tiden framover. En elefant kan bare spises en bit om gangen; forhåpentligvis blir den borte til slutt, ikke sant?

Denne uka er det altså stoppesoppen jeg skal bruke som gaffel. Også er det rart med det, at bare en er i gang, så kommer gjerne motivasjonen av seg selv. I takt med mestringsfølelsen, liksom. I alle fall er det det jeg satser på. Jeg er nemlig ikke glad i denne type håndarbeide overhodet, men jeg liker veldig godt følelsen av å ta vare på tingene mine! Og hverdagsverksted, det høres jo litt koselig ut også, syns du ikke?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg